Av Merete Havre

Utvalgte høringer:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven). Bakgrunnen for forslaget er Regjeringens politiske plattform der det fremgår at: «Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse.» Større adgang til å pålegge hjelpetiltak ble også foreslått av Raundalenutvalget i NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ved behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til forslaget om å utrede om hjelpetiltak i større grad skal kunne pålegges foreldre.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en lovendring om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak etter barnevernloven til å omfatte flere tiltak enn i dag og å senke vilkårene for å pålegge eksisterende tiltak. Formålet med lovendringen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

I følge høringsnotat av 20. oktober 2014 foreslår departementet at det skal kunne pålegges tre nye hovedkategorier av tiltak for en tidsbegrenset periode, under forutsetning av at frivillige tiltak er forsøkt eller vurdert: Kompenserende tiltak: – målet er å redusere belastninger hos barnet i tillegg til å sikre barn stimulering og deltakelse i aktiviteter. Tiltak vil være opphold i besøkshjem, avlastningstiltak, fritidsaktiviteter, leksehjelp eller bruk av støttekontakt. Omsorgsendrende tiltak: – Målet er å gi foreldre hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Tiltak vil være ulike former for foreldreveiledning.

Kontrolltiltak: – Målet er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Tiltak vil være urinprøver og meldeplikt, f. eks. oppmøte på avtalt sted eller pålagt telefonkontakt med barneverntjenesten.

Vilkårene for å pålegge kompenserende tiltak skal være at det anses nødvendig. Omsorgsendrende tiltak og kontrolltiltak skal pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet tilstrekkelig omsorg og hindre at omsorgsovertakelse blir nødvendig.

I tillegg foreslås det å senke beviskravet for det eksisterende tiltaket om pålegg av tilsyn i hjemmet. Tilsyn kan i dag først pålegges når de strenge vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede. Departementet foreslår at beviskravet for pålegg om tilsyn senkes slik at tilsyn skal kunne bli pålagt når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og hindre at en situasjon som beskrevet i barnevernloven § 4-12 skal oppstå.

Høringsfristen er 5. desember 2014.

Evalueringer

Som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2012) vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gjennomføre en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven, jf. Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Evalueringen skal inneholde en kartlegging og vurdering av hvilke endringer loven har medført, blant annet når det gjelder organisering og innhold i tilbudene, ressursbruk, tilrettelegging for ulike brukergrupper, herunder barn, menn, kvinner med innvandrerbakgrunn, psykisk syke og rusmisbrukere og personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal videre ses på eventuelle endringer i brukergrupper og samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet, i tillegg til at brukererfaring og brukertilfredshet skal evalueres. Evalueringen skal inneholde en gjennomgang av i hvilken grad kommunene oppfyller lovens krav, om det er mangler eller svakheter i regelverket og om fylkesmennenes tilsyn er tilstrekkelig for å sikre et godt tilbud. Evalueringen skal gjennomføres av NOVA, og rapport skal etter planen foreligge på nyåret 2015. Resultatene fra evalueringen vil danne basis for videreutvikling av det kommunale krisesentertilbudet.

Utvalgt rettspraksis

I en dom inntatt i Rt. 2013, s. 588 slo Høyesterett fast at staten hadde brutt sikringsplikten etter EMK art.8, jf. EMK art.1. Saken gjaldt politiets tiltak for beskyttelse av en kvinne som over lang tid hadde blitt utsatt for vold fra en tidligere samboer. EMK art. 8 verner retten til respekt for familieliv og privatliv. Bestemmelsen omfatter fysisk og psykiske integritet, og retten til å være i fred fra uønsket oppmerksomhet fra andre. Retten til privatliv og familieliv er nå også grunnlovfestet i Grunnlovens § 102. EMK art. 1 innebærer en plikt for statene til å ta aktive skritt for å sikre rettighetsvernet i konvensjonen. Høyesterett la til grunn at bestemmelsen også gjelder krenkelser fra andre privatpersoner, slik at konvensjonen får en horisontal virkning. I dommen gjennomgås EMDs praksis på området og Høyesterett oppsummerte denne gjennom fire komponenter. For det første må staten reagere mot reell og umiddelbar risiko, som myndighetene er kjent med, eller burde være kjent med. For det andre må de tiltak som er iverksatt alt i alt være adekvate og forholdsmessige, men statene gis en skjønnsmargin til å bestemme med hvilke midler det skal reageres. For det tredje må tiltakene være effektive og bidra til reell beskyttelse. Til slutt vil statens plikt vil være avhengig av saksområdet. Høyesterett viste til at vold mot kvinner har vært et område som er spesielt fremhevet i EMDs praksis.

Utvalgte artikler:

Asbjørn Kjønstad & Aslak Syse Grunnlovsreformen og velferdsretten, Jussens venner 05/2014

Jens Edvin A. Skoghøy Forvaltningssanksjoner, EMK og Grunnloven

Paul Larsson Normaliseringen av det unormale. Utvidelsen i bruk av utradisjonelle politimetoder, Nordisk politiforskning, vol. 1, Nr. 1/2014 s. 41–57

Geir Aas Familievold som et spesialfagfelt i politiet?, Nordisk politiforskning, vol. 1, Nr. 1/2014 s. 59-82.

[1] Merete Havre er cand.jur(2001), PhD i rettsvitenskap(2014) og ansatt som førsteamanuensis, HiOA, barnevernpedagogutdanningen og sitter i redaksjonen i Kritisk juss. Hun har tidligere bl.a. vært advokat og dommerfullmektig.