Av Luca Dalen Espseth, transaktivist.

Foto: Nathalie Wik Lystad

Da du ble født fikk du tildelt et juridisk kjønn. Tilstedeværelse av penis gir deg kjønnet «mann», mens fraværet av penis gir deg kjønnet «kvinne».

Ikke alle mennesker fødes med kropper som følger kriteriene for kategoriene «kvinne» og «mann». Kropper kommer ikke kun i to utgaver, kropper kommer i et mangfold av utgaver. Dette mangfoldet prøver vi som samfunn å kvitte oss med, vi tildeler alle nyfødte et juridisk kjønn og ofte foretar vi medisinske unødvendige intervensjoner på barns kropper for at de skal «passe bedre» i våre kategorier. Dette kan for eksempel være å gjør en klitoris kortere eller å konstruere en vagina. Hvordan dette forsvares med tanke på lovgivning om kjønnslemlestelse og kroppslig autonomi aner jeg ikke. Mennesker som har disse flotte uvanlige kroppene kan kalles intersex (oversatt til norsk blir det interkjønn).

Så er det en del mennesker som vokser opp og opplever seg selv som et annet kjønn enn det de ble tildelt etter fødsel. Disse menneskene kaller vi transpersoner. Jeg er en av disse.

Transpersoner kommer i mange utgaver og varianter, noen har identitet som kvinne, noen som mann og noen som noe helt annet. Noen har behov for å justere kroppene sine for å leve gode liv, andre trenger bare friheten til å få kle seg som de vil. Det viktigste å vite er at behov for kjønnsbekreftende behandling ikke er gitt av identiteten. Man kan altså ha en identitet som mann (juridisk kjønn kvinne), uten å trenge all den kjønnsbekreftende behandling som finnes.

I Norge eksisterer det en forvaltningspraksis som gjør at mennesker kun får tilgang til å endre juridisk kjønn om de har fjernet eggstokker/testikler. For å i det hele tatt få tilgang til dette kastrasjonsinngrepet må man gjennom en lengere psykologisk utredning, diagnostiseres med den mentale lidelsen F64.0 transseksualisme samt gå på hormonbehandling. Av de som ønsker seg en eller annen form for kjønnsbekreftende behandling er det et lite mindretall som faktisk får den helsehjelpen de burde hatt rett på. Anniken Sørlie skrev i 2014 en artikkel om temaet juridisk kjønn basert på sin masteroppgave. «Tvungen identitet – en vurdering av norsk forvaltningspraksis’ krav om irreversibel sterilisering ved endring av juridisk kjønn».

Sørlie er ikke alene om å påpeke det opplagt problematiske og urimelige ved et slikt krav for å kunne endre juridisk kjønn. Du kan ikke eksistere som borger av staten Norge uten et personnummer og dermed et juridisk kjønn. Når man har et juridisk kjønn som ikke stemmer med hverken identiteten din eller utseende ditt, byr det på mange praktiske problemer i tillegg til en følelse av å ikke få sin identitet anerkjent.

Identitetspapirer funker ikke som de skal om du har mørk stemme, skjegg og viker, mens det står dame i alle dine papirer. Alle instanser som har tilgang på personnummer og alle steder der man må legitimere seg, får dermed tilgang på meget intim informasjon om menneskers kropper, medisinske historie og identitet. Dette er ikke bare stressende og ydmykende for de det gjelder, det er også potensielt farlig. Ikke alle mennesker respekterer transpersoner og det finnes mange eksempler på at folk blir utsatt for vold på grunn at sitt kjønnsuttrykk eller sin kjønnsidentitet. Det kan jo for ordens skyld nevnes at det å utøve vold mot noen på grunn av deres kjønnsuttrykk ikke er straffeskjerpende i Norge. I samme slengen er det verdt å merke seg at vi heller ikke hadde diskrimineringsvern før 01.01.2014. Det betyr at vi i mange tilfeller har fått sparken for å leve ut vår identitet uten at dette har fått noen konsekvenser for arbeidsgiver.

Heldigvis skjer det noen endringer på feltet. Det ble i 2013 nedsatt en ekspertgruppe som fikk i oppgave å utrede kriteriene for å endre juridisk kjønn og oppbyggingen av helsetilbudet til transpersoner.

Rapporten ble lansert 10.04.2015 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/rett-til-rett-kjonn-helse-til-alle-kjonn

I rapporten brukes ordet kjønnsinkongruens for å beskrive mennesker som opplever at deres kjønn (mentalt og kroppslig) ikke samsvarer med det kjønnet de fikk tildelt etter fødsel. Videre brukes ordet kjønnsdysfori brukes for å beskrive mennesker som opplever smerte, ubehag og helseplager som følger av dette manglende samsvaret mellom kropp og identitet.

Gruppa anbefaler å la en egenerklæring om manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og juridisk kjønn være vilkår for å få dette endret. I dag er vilkåret for å endre juridisk kjønn fjerning av testikler eller eggstokker og livmor, etter omfattende psykiatrisk og somatisk utredning samt hormonbehandling.

Ekspertgruppa konkluderer entydig med at kravet om kastrasjon og psykiatrisk diagnose for å kunne endre juridisk kjønn er urimelig. Gruppa mener også at langt flere enn de som i dag får tilbud om helsehjelp skal få dette. I tillegg anbefales det å lage nasjonale veiledere som skal sikre at gruppa blir ivaretatt på en god og faglig måte, forankret i alle deler av helsevesenet.

I 28 år har jeg måttet leve med feil juridisk kjønn. Jeg får ikke ut medisinene mine på apoteket, det er 200 land i verden jeg ikke tør reise til, jeg er alltid nervøs og stresset når jeg må vise legitimasjon, jeg er redd når jeg møter opp på jobbintervjuer, jeg blir lei meg hver gang et datasystem tvinger meg til å krysse av for «kvinne» som kjønn. Jeg er ikke dame! Jeg nekter å la meg kastrere, og jeg nekter å ha «kvinne» som juridisk kjønn.

Bruker- og interesseorganisasjoner har jobbet hardt de siste 10 årene for å bedre situasjonen for transpersoner og andre som bryter med samfunnets normer for kjønn. Saker som angår transpersoner har fått mye medieoppmerksomhet de senere årene og bevisstheten rundt tematikken har økt drastisk hos politikere og folk flest. Det er ingen politikere i Norge som har forsvart kastreringskravet, og etter at ekspertgruppen ble nedsatt har myndighetene sagt at de venter på rapporten før du vil gjøre noen drastiske endringer på feltet. Da rapporten ble overlevert til helseminister Bent Høie lovet han at det skal komme et lovforslag som skal ut på høring før sommeren 2015, det har enda ikke kommet.

Jeg håper inderlig at alle mennesker skal få rett til å velge sitt juridiske kjønn selv, uten inngripen fra myndigheter eller helsepersonell. Mennesker som desperat trenger helsehjelp, bør få dette på en rask og faglig forsvarlig måte i fremtiden. Personlig synes jeg også at staten Norge burde komme med en unnskyldning for den uverdige behandlingen av transpersoner har fått.