Av Stina Hoel Jensen
Rettspolitisk forening har vært svært kritisk til å åpne for straffegjennomføring i et annet land. Derfor gikk vi i vår høringsuttalelse om denne ordningen mot det å overføre fanger til straffegjennomføring utenfor Norge (les mer i dette blogginnlegget). Til tross for at flere høringsinstanser stilte seg negative til straffegjennomføring i en annen stat, ble avtale om leie av Norgerhaven fengsel i Nederland inngått i mars.
Gjennomføring av norske straffer i Nederland er nå altså et faktum, og de første fangene ble overført i begynnelsen av september. Før ordningen med straffegjennomføring i Nederland ble vedtatt, var en av forutsetningene at overføring skulle være basert på frivillighet – ingen skulle tvinges til å sone straffen sin i et annet land. Dette var også et viktig premiss for flere av partiene som ga sin støtte til forslaget, særlig KrF. Kriminalomsorgen opplyser imidlertid på sine nettsider at 83 fanger, av totalt 193, ikke selv har samtykket til overføringen.
Det viser seg at interessen for å sone i et annet land, langt fra familie og annet viktig nettverk, ikke var så stor som Anundsen og Justisdepartementet hadde sett for seg. Det er nå klart at tvangsoverføringer skjer. I tillegg er de nødvendige for å få utnyttet de resterende av de 242 cellene i Norgerhaven, som har en årlig leiepris til den nette sum av 25,5 millioner euro, det vil si 217 millioner kroner gitt en valutakurs på 8,5 kr per euro. Rettspolitisk forening ser med bekymring på den videre prosessen, og frykter at tvangsoverføringer kan føre til en dårligere rehabilitering for de fangene de gjelder.
Driften av Norgerhaven fengsel, deriblant hvem som kan tvangsoverføres, skal reguleres av en egen forskrift. Forskriften var på høring i høst, og er fortsatt til behandling hos Justisdepartementet. Forskriften er likevel allerede tatt midlertidig i bruk, noe som ikke er overraskende med tanke på Regjeringens hastverk gjennom hele prosessen. I vår høringsuttalelse stiller vi oss igjen kritiske til hvordan straffegjennomføringen i Nederland skal reguleres og utføres, og da særlig til bestemmelsene om tvangsoverføring.
Slik forslaget til forskriften er utformet åpnes det for at både fanger med barn under 18 år og fanger som har rett til opplæring i Norge, kan tvangsoverføres. Rettspolitisk forening mener at når man først skal ha en ordning med soning i utlandet, må overføring utelukkende må være basert på frivillighet. Gyldigheten av tvangsoverføringsvedtak per i dag ikke er godt nok utredet, både med tanke på utvisningforbudet i Grunnloven og de innsattes rettigheter etter menneskerettighetene.
En innsatt har nå gått til sak mot staten på bakgrunn av et tvangsoverføringsvedtak. Saken skal opp i slutten av november. Det blir meget interessant å se om den kommende dommen avklarer om tvangsoverføringer er en lovlig praksis, slik Justisdepartementet hele tiden har hevdet, men uten å kunne vise til at det ligger tilstrekkelig grundige vurderinger til grunn for dette.
Rettspolitisk forenings høringsuttalelse kan du lese her.