Rett før sommeren vedtok Stortinget nye regler om innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Reglene trer i kraft 1. januar 2019 og adgangen strammes inn på sentrale punkter. Formålet bak endringene er å sikre innleide arbeidstakere likeverdige arbeidsvilkår som vanlige ansatte.
1 – Slutt på «nullkontrakter»
Det er heretter ulovlig for bemanningsbyråene å ikke lønne de innleide imellom oppdragsperioder. De såkalte nullkontraktene innebar at arbeidstakerne ikke hadde forutberegnelighet mellom oppdrag. Den nye lovteksten spesifiserer at «Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder og at arbeidstakeren sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang».
Regelendringene er en lovfesting av resultatet i Clockwork-saken fra Bergen tingrett (TBERG-2016-131720). I denne saken fikk seks innleide arbeidstakere medhold i at fast ansettelse uten garantilønn mellom oppdrag var i strid med arbeidsmiljøloven. Arbeiderne fikk fast ansettelse og erstatning. Nå tilpasses loven.
Endringen fikk flertall i stortinget ved at Krf støtta opposisjonen. Arbeiderpartiet har markert seg i media og uttalt at endringene er en seier, og vil forhindre misbruk av innleid arbeidskraft. Likevel er dette som nevnt kun en lovfesting av det tolkningsresultat retten kom til i Clockwork-saken, så det kan diskuteres hvor reell endringen er. Nå er uansett all tvil ryddet av veien – fast ansettelse uten garantilønn er ikke lengre tillatt.
2 – Unntak må gjøres via fagforening med innstillingsrett
Den andre endringen strammer inn adgangen til å gjøre unntak fra regelen om at innleide arbeidstakere kun kan brukes ved midlertidig behov. Tidligere kunne hvilke som helst arbeidstakere gå sammen i en gruppe og danne en husforening som kunne godkjenne unntak. Det var altså relativt enkelt å gjøre unntak, siden det ikke er formelle krav knyttet til slike husforeninger annet enn at de skal representere arbeidstakerne. Det ble rapportert inn eksempler fra arbeidsplasser med såklate «pro forma» husforeninger som godkjente unntak uten reell drøfting.
Nå må derimot fagforeningen være tilknyttet et fagforbund med innstillingsrett. Det betyr at fagforbundet må ha minst 10 000 medlemmer. Videre betyr det at arbeidsgiver er bundet av en av de største tariffavtalene. Dermed forutsettes det at fagforeningene har en viss kompetanse og formalitetsnivå, slik at det blir gjort en reell vurdering av om unntak skal godkjennes.
En kritikk av denne løsningen er at beslutningen fremdeles gjøres lokalt. I de fleste bedrifter er dette en grei løsning ettersom tillitsvalgte kjenner de lokale forhold best. Man kunne likevel tenkt seg løsninger hvor Arbeidstilsynet ble gitt kompetanse til å godkjenne. På den måten kunne man sikret likhet i bransjen og oppnådd et mer overordnet blikk på unntaksadgangen.
Omstridt tema
Vi ser at disse relativt små lovendringene har blitt gjort til store politiske kampsaker. Ettersom reglene om bemanningsbyråer er nokså nye i norsk sammenheng, vil vi trolig i flere år fremover se at detaljene klarlegges nærmere, slik at balansen mellom trygghet for arbeidere og fleksibilitet for arbeidsgiver ivaretas på best mulig vis.
Tekst: Hanne Hareide Skårberg
Bilde via https://pixabay.com/no/menn-p%C3%A5-stedet-mann-konstruksjon-827301/