«I dont wanna live in a world where everything I say, do, create, discuss, is recorded.»
– Edward Snowden

Overvåking. «Storebror ser deg». George Orwells «1984» blir bare mer og mer aktuell i et digitalt samfunn hvor det meste vi gjør etterlater spor. Forbrukerdata er blitt «big business». Varen er oss og våre adferdsmønstre.

Vi etterlater spor når vi er på nett, som for flere og flere vil si store deler av dagen. Vi eksponeres for drøssevis av annonser som er skreddersydd til akkurat oss. Samtidig ser vi også et økt fokus på datalagring hos myndighetene, hvor fokuset på kriminalitetsbekjempelse, spesielt terrorisme, har ført til stadig flere lovforslag om datalagring. Det er foreslått å innføre et digitalt grenseforsvar i Norge, som går ut på masselagring av datatrafikk som krysser Norges grenser. Datalagringsdirektivet ble nesten implementert for noen år siden, men ble heldigvis stoppet da EU-domstolen underkjente det i 2014 (Sak C-293/12 Digital Rights mot Irland). I «Tele2-dommen» fra 2016 slo EU-domstolen igjen ned på inngripende datalagringslovgivning, som med formål om kriminalitetsbekjempelse påla masselagring av elektronisk kommunikasjonsdata. I begge dommene anså EU-domstolen datalagringen som urettmessige krenkelser av personvernet.

Selv om EU-domstolen har vært en beskytter for personvernet i flere tilfeller, ser vi likevel en samfunnsutvikling hvor personvernet trues: Politikere er stadig mer opptatt av sikkerhet i en verden som oppleves mer utrygg. Dette går på bekostning av personvernet.

Rett til privatliv er en grunnleggende menneskerettighet nedfelt i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) art 8. Inngrep i privatlivet kan kun skje dersom det er nødvendig av tungtveiende hensyn som nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Sett i et historisk perspektiv er det kanskje ikke så rart at retten til privatliv ble gitt denne statusen. EMK ble vedtatt i kjølvannet av andre verdenskrig, og Europa hadde friskt i minne hva som kunne skje i autoritære regimer hvor staten overvåket sine egne innbyggere.

Norge er imidlertid ikke en autoritær stat, men et demokrati. De fleste nordmenn har stor tillit til myndighetene, og føler seg trygge så vel som frie i sitt daglige liv. Hvilke konsekvenser har det så hvis det vi gjør, sier og skriver, blir observert og potensielt lagret, enten av staten eller av store private aktører? Er det så nøye?

«Jaja, men jeg bryr meg ikke, jeg har ikke noe å skjule uansett.» Dette er et mye brukt argument i diskusjoner om personvern. Hvor viktig er det egentlig å holde privatlivet privat? Du har trolig hørt spørsmålet før, kanskje også stilt det. Selv tenkte jeg det lenge, men ikke lenger. Nå er dette etter min mening et fullstendig uholdbart argument. Privatlivet skal vernes, selv om ikke enkeltpersoner opplever å ha et konkret behov for vernet. Diskusjonen må løftes opp på et prinsipielt nivå: Privatlivet skal beskyttes av prinsipp. En viktig grunn til dette er at den økte «overvåkingen» etterhvert vil hemme ytringsfriheten og føre til selvsensur i større og mindre grad, om den ikke gjør det allerede. Dette er den såkalte nedkjølingseffekten, på engelsk omtalt som «the chilling effect». Den innebærer at folk blir mer og mer redde for hva de kan si, «poste» og diskutere på sosiale medier, diskusjonsforum og andre nettsider uten at det lagres og i verste fall brukes mot en.

Privatlivet og vår personlige integritet må vernes selv om kanskje ikke du eller jeg opplever å ha noe særlig behov for det. Som Edward Snowden har sagt:

«Saying that I don´t care about privacy because I have nothing to hide, is no different than saying I don´t care about free speech because I have nothing to say, or freedom of the press because I´m not a journalist».

Det kan være utsatte grupper i samfunnet eller enkeltpersoner som har behov for vernet, selv om akkurat du for øyeblikket ikke kjenner på det samme.

Det er naivt å tro at menneskerettighetene alltid vil være der og stå som urokkelige bærebjelker i vårt samfunn. Politikk endrer seg, verdisyn endrer seg, tider endrer seg. Bærebjelker kan bestå, men kun hvis man vedlikeholder og beskytter dem.

Innlegget er skrevet av Ingrid Adele Selvik, styremedlem i Rettspolitisk forening.

Bildet er tatt av  Ilya Pavlov og hentet fra Unsplash.