Samtidig som beredskapsutvalgets utredning NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer har ligget til behandling hos Justis- og beredskapsdepartementet har covid-19 spredt seg på en slik måte at Regjeringen erklærer at Norge er i en alvorlig krisesituasjon som berører store deler av samfunnet.

Regjeringen viser til sin handleplikt, og legger frem en lovproposisjon som skal sette myndighetene i stand til å håndtere situasjonen med loven i hånd. Problemet er at Regjeringen kun har sin nye lov i hånd, og ikke det rettssystemet vi har bygget opp siden Norge ble en rettsstat.

Den foreslåtte koronaloven gir regjeringen adgang til å gi forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning. Altså vil forskriftene som vedtas med hjemmel i koronaloven få forrang foran bestemmelser i andre lover. Dette er svært betenkelig, i det det rokker ved maktfordelingsprinsippet, hvor det er Stortinget, og ikke Regjeringen som skal gi og oppheve lover. Forslaget er et brudd med grunnleggende rettskildelære og juridisk metode, som er helt klar på at lover har forrang foran forskrifter.

I realiteten er dette en fullmakt til å tilsidesette gjeldende lover der Regjeringen ser behov for det. Det er en devaluering av Stortingets kompetanse til å vedta reglene for landets borgere.

Departementet har forsøkt å legge inn noen rettssikkerhetsmekanismer som skal hindre at lovens virkeområde blir for bredt. Loven skal for eksempel bare kunne brukes til å gi forskrifter innenfor lovens formål, som er begrenset til tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet covid-19. Samtidig skal både befolkningen, arbeidslivet, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig kunne reguleres gjennom forskrifter gitt i medhold av korona-loven. Så lenge pandemien finnes vil mye kunne subsumeres under dette formålet.

Kan stride imot Grunnloven

Regjeringen begrunner behovet for en fullmaktslov med at lovgivningen generelt ikke har tatt høyde for krisesituasjoner som denne. Her glemmer de at Grunnloven er utformet med krisesituasjoner i tankene. Grunnloven har høyere rang og strengere endringsregler nettopp for å unngå at man i krisesituasjoner omgår de rettssikkerhetsmekanismer og demokratiske prinsipper som er nedfelt i den. Da det nye menneskerettighetskapittelet ble inntatt i Grunnloven i 2014, var mye av argumentasjonen at dette var nødvendig med tanke på krisesituasjoner som kan oppstå og som da var vanskelig å forestille seg. Hensikten med å innta flere menneskerettigheter i Grunnloven er å hindre at vi krisesituasjoner kaster grunnleggende prinsipper og verdier over bord. Nå står vi i en konkret krisesituasjon, og Regjeringen har allerede foreslått å se bort ifra Grunnlovens utgangspunkt.

Departementet forklarer at det er gjort en avveining av Grunnloven § 75 bokstav a mot de behov for raske endringer som oppstår som følge av spredning av Covid-19. Grunnloven § 75 a gir imidlertid ikke rom for skjønn, og er dermed ikke en bestemmelse som kan fravikes etter en avveining mot andre hensyn. Det som i så fall må vurderes er hvor langt Stortingets delegasjonskompetanse strekker seg. Dette har departementet ikke vurdert. Videre skriver departementet at det ikke vil være adgang til å fastsette bestemmelser som strider mot Grunnloven, og at forskriftskompetansen ikke skal kunne benyttes på en måte som utfordrer rettsstatsprinsipper og rettssikkerhet. Dette er lite betryggende når ordningen koronaloven legger opp til i seg selv utfordrer Grunnloven.

Udemokratisk prosess

I motsetning til den foreslåtte koronaloven, ble NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer sendt på høring. Forslagene mottok kritikk for å gi for vide fullmakter som ikke ivaretar rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper på en betryggende måte. Koronalovens virkeområde er videre enn de situasjonene beredskapsutvalget tok sikte på. Dette tilsier at kritikken mot beredskapsutvalgets utredning også gjør seg gjeldende mot koronaloven. Med et så vidtrekkende innhold er det svært uheldig at forberedelsen av loven har foregått bak lukkede dører, uten at departementet har svart på spørsmål fra pressen og uten at fagmiljøer og offentligheten har fått komme med innspill.

Dårlig lovteknisk løsning

Forslaget en dårlig lovgivningsteknisk løsning som vil føre til en uklar rettstilstand. Lovene som tilsidesettes av forskriftene vil bli stående uendret i loven, og tilsynelatende fortsatt gjelde. Dette vil gjøre det vanskelig å finne frem til gjeldende rett for rettsanvendere, og det vil gjøre loven lite forutsigbar for befolkningen. Nav-skandalen har vist hvor viktig det er at rettsregler harmoniseres inn i den helheten av lover de er en del av. Regjeringens forslag legger opp til en situasjon hvor det kan bli utfordrende å holde oversikt over rettskildebildet, med de svært uheldige konsekvensene vi har sett at det kan medføre. Dersom loven innføres, blir det avgjørende at det gjøres en skikkelig opprydding i forskriftene gitt i medhold av koronaloven når den ikke lenger gjelder.

Stortinget er handlekraftig

Rettspolitisk forening har forståelse for at situasjonen vi befinner oss i er ekstraordinær og at Regjeringen har behov for effektive styringsmekanismer. Dessverre åpner departementets forslag for misbruk, og det kan stride mot Grunnloven. Regjeringen kan forsikre oss så mye de vil om at muligheten for misbruk ikke skal benyttes. Det er likevel formelle garantier mot misbruk som kjennetegner en rettsstat, ikke muntlige lovnader fra den sittende makten.

I stedet for å foreslå en generell fullmaktslov, burde Regjeringen fortløpende skaffe oversikt over hvilke hjemler som trengs, og deretter foreslå nødvendige endringer i de aktuelle lovene. Stortinget har tidligere vist seg handlekraftig og behandler nødvendige tiltak raskt når situasjonen i samfunnet krever det. På den måten kan tiltak vurderes konkret opp mot de grunnleggende prinsippene og verdiene som utgjør rettsstaten, og muligheten for misbruk vil innskrenkes betydelig. Regjeringen har høy tillit i befolkningen, og Norge har vist seg villig til å følge svært strenge tiltak for å begrense spredningen av covid-19. Forslaget til koronaloven må ikke få ødelegge den tilliten samfunnet er helt avhengig av nå.

Teksten er skrevet av Tonje Lilaas Larsen, leder i Rettspolitisk forening.