Teksten er skrevet av Anna Wollebæk og Astrid Tønnessen Flåtåmo, saksbehandlere i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Vi i JURK har den siste tiden fått spørsmål om hvordan våre klienter i fengsel har blitt påvirket av koronapandemien. Det er et spørsmål vi sliter med å finne svar på. Årsaken til dette er at vi nesten ikke har fått kontakt med klientene våre etter koronautbruddet. Siden fengslene stengte for fysiske besøk, kan vi telle på én hånd hvor mange nye saker vi har mottatt fra fengslene. Det er et rettssikkerhetsproblem.
I 2019 mottok vi 161 saker fra kvinnelige innsatte. Med tanke på at det kun er omkring 200 kvinnelige innsatte i norske fengsler, mener vi at antallet saker vi mottar fra denne klientgruppen indikerer et stort udekket rettshjelpsbehov blant kvinnelige innsatte. JURK sin statistikk viser at vi hadde jevnt stor sakspågang før mars 2020, deretter en bråstopp.
Det er vanskelig å tro at så få innsatte har trengt juridisk rådgivning de siste månedene. Sivilombudsmannen påpeker i sin rapport om koronavirus i fengslene at det har vært en rekke utfordringer internt i fengslene.[1]I tillegg vet vi at mange innsatte sliter med problemer som ikke er relatert til soningen, som gjeldsproblemer eller helseproblemer. JURK er bekymret for at vi ikke får høre om disse sakene. Vi vet at problemene øker i omfang dersom man ikke får hjelp til å ta tak i dem.
Per i dag har JURK mulighet til å komme i kontakt med klientene våre i alle fengslene vi samarbeider med. De ansatte i fengslene har jobbet for å få i stand løsninger for at personer utenfor murene skal kunne videochatte og ringe til de innsatte. Dette er noe JURK har etterlyst lenge, da det alltid har vært en utfordring at mange innsatte ikke har kunnet komme i kontakt med familie og venner langt unna der de soner. Koronapandemien har økt innsatsen på et felt som tidligere til dels har blitt oversett. Etter vårt syn burde fengslene fått i stand disse løsningene tidligere. Og enda kan vi ikke være helt fornøyde.
Selv om de digitale løsningene er på plass, betyr ikke det at de innsatte kan og vil benytte seg av dem. Mange mangler kunnskap om hvordan de brukes. For at muligheten skal være reell, må alle få tilstrekkelig opplæring i bruk av de digitale tjenestene, og tilbudet må være lett tilgjengelig.
Mange kvier seg også for å ta i bruk digitale tjenester. JURK erfarte denne våren at flere innsatte ville snakke med oss da vi skulle besøke et fengsel, men ettersom saksmottaket skulle skje over videosamtale, meldte samtlige seg av. De innsattes barrierer mot å oppsøke vår hjelp i denne perioden bekymrer oss.
JURK forventer at digitale tjenester blir mer tilgjengelige enn de har vært. Nå har ordningen vært på prøve og vist seg mangelfull. Forbedring må prioriteres av hensyn til de som er avhengig av digitale tjenester for å holde kontakten med personer utenfor murene.
JURK erfarer videre at innsatte ofte må benytte sin private ringetid og at samtaler må brytes fordi klienter ikke har råd til å fortsette samtalen med oss på telefon. Det er svært problematisk at de må betale for å komme i kontakt med sin juridiske rådgiver. Det må være gratis for alle å ringe til JURK for at ikke prinsippet om gratis juridisk rådgivning skal bli illusorisk.
Selv om gode digitale løsninger kommer i stand, kan det ikke erstatte fysiske møter mellom JURK og klientene. Det er viktig for både de innsatte og oss å kunne møtes ansikt til ansikt. Spesielt viktig vil dette være nå, etter de innsatte har vært avskåret fra besøk utenfra i månedsvis. Sivilombudsmannen anser påkjenningen for å kunne føre til alvorlige helsemessige skader.[2]Hvis det kommer en ny bølge med koronasmitte, håper JURK at det kan legges til rette for møter mellom oss og klientene.
JURK planlegger besøk til fengslene vi samarbeider med utover høsten, forutsatt at omstendighetene tillater det. Vi ser frem til å møte klientene våre igjen og høre hvordan denne tiden har vært for dem.
[1]Sivilombudsmannen (2020), Ivaretakelse av innsatte i fengsel under covid-19-pandemien.
[2]Sivilombudsmannen (2020), Ivaretakelse av innsatte i fengsel under covid-19-pandemien, side 17.