Innlegget er skrevet av Elisa Bogard Vangen i Jussbuss

For å hindre flukt har de eritreiske grensevaktene fått beskjed om å skyte for å drepe. Likevel krever norske myndigheter at eritreiske flyktninger krysser grensa for å få unntak fra underholdskravet i saker om familieinnvandring.

For å få familiegjenforening i Norge må man oppfylle et underholdskrav. Underholdskravet er et krav til inntekt av en viss størrelse for personen i Norge.  Et slikt krav er vanskelig å oppfylle når man er helt ny i landet.  Flyktninger som kommer til Norge kan få unntak fra dette kravet hvis to vilkår er innfridd, jf. utlendingsforskriften §10-8 femte ledd.  Det må søkes om familiegjenforening innen seks måneder etter at det ble innvilget opphold i Norge, og familiemedlemmet må møte opp på en norsk utenriksstasjon innen 12 måneder.

Tilsynelatende kan kravet om fysisk oppmøte virke uproblematisk. Realiteten er imidlertid en annen ettersom ikke alle land har en norsk utenriksstasjon. Ett av disse landene er Eritrea. Kravet om fysisk oppmøte innebærer at familiemedlemmer av eritreiske flyktninger må reise fra Eritrea til den norske ambassaden i Etiopia eller Sudan for å fullføre søknadsprosessen. For å forhindre flukt har det autoritære regimet i Eritrea beordret grensevaktene om å skyte for å drepe.

Norge krever altså at mennesker fra Eritrea må utsette seg for livsfare for å kunne bli omfattet av unntaket i utlendingsforskriften, et unntak som er ment å gi familiemedlemmer av flyktninger et særlig vern. De øvrige nordiske landene opererer med at søknadsfristen blir avbrutt ved søknad på nett.  Det er ingen gode grunner for at ikke Norge også gjør dette. Det er uholdbart at Norges praksis tvinger mennesker inn i situasjoner som ellers gir dem flyktningstatus.

Frem til august 2017 oppstilte ikke bestemmelsen et slikt tydelig krav til fysisk oppmøte. Vilkåret var da utformet slik at søknad måtte være fremmet innen ett år etter at familiemedlemmet i Norge ble innvilget opphold. Lagmannsretten behandler nå spørsmålet om den tidligere bestemmelsen kan tolkes slik at ettårsfristen ble avbrutt ved søknad på nett, slik praksis er i de andre nordiske landene, eller om den som dagens bestemmelse krever fysisk oppmøte. Dersom lagmannsretten kommer til at søknadsfrist ble avbrutt ved søknad på nett, vil det forhåpentligvis få konsekvenser for hvordan Norge praktiserer dagens unntaksregel.

Norge kan ikke kreve at mennesker skal risikere livet sitt innen en gitt dato, for å innfri et vilkår som gir dem muligheten til å bli gjenforent med sine nærmeste. Vernet som § 10-8 femte ledd er ment å gi blir da illusorisk. Den norske praksisen er særlig kritikkverdig når det finnes ordninger som gjør denne reisen unødvendig.