Skrevet av Lars Arnesen, styremedlem i Rettspolitisk forening
Staten har blitt saksøkt for å tvangssterilisere transperson.
Fram til 1. juli 2016 var det ikke tillatt å endre folkeregistrert kjønn (juridisk kjønn) uten å gjennomgå irreversibel sterilisering. Endring av juridisk kjønn var kun tilgjengelig for personer som var diagnostisert som transseksuelle, og som fullførte full kjønnsbekreftende behandling. Full kjønnsbekreftende behandling innebærer irreversible medisinske og kirurgiske inngrep, deriblant sterilisering.
Kravet om medisinsk og kirurgisk behandling for å endre folkeregistrert kjønn var ikke lovfestet, men fulgte av fast forvaltningspraksis. Kravet ble fjernet med ved innføringen av lov om endring av juridisk kjønn fra 2016.[1] Den nye loven ble vedtatt etter anbefaling fra en ekspertgruppe utnevnt av Helsedirektoratet, som pekte på at det tidligere praktiserte steriliseringsvilkåret kan være i strid med diskrimineringsvernet og retten til privatliv.[2]
I 2017 ble det anlagt et erstatningssøksmål mot staten. Saksøker hevder å ha blitt utsatt for ufrivillig sterilisering som følge av steriliseringsvilkåret som gjaldt før 2016. Saksøker tapte saken i tingretten. Hovedforhandling for Borgarting lagmannsrett ble gjennomført 2.-3. februar i år, og avgjørelse er ventet i løpet av 4-5 uker.
En av anførslene i saken er at den tidligere praksisen var i strid med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Retten til å endre juridisk kjønn har en side til privatlivet, av flere grunner. Folkeregistrert kjønn, som fra 2016 har blitt kjent som «juridisk kjønn», er en lett tilgjengelig opplysning om den enkelte. Enhver kan få utlevert opplysninger om en annen persons juridiske kjønn fra folkeregisteret. Juridisk kjønn brukes også i pass og identitetspapirer. Det er en rekke situasjoner i hverdagslivet der bruk av identitetspapirer eller bruk av kjønnsspesifikke identifikasjonsnummer kan være relevant. Eksempler på dette er ved reising til utlandet, kommunikasjon med banken, jobbsøking, bestilling av legetime, utlevering av resepter på apoteket, samt alle andre situasjoner der det er behov for å legitimere seg.
Bruk av juridisk kjønn kan oppleves som sensitivt for personer som av ulike grunner er ukomfortable med det juridiske kjønnet de har blitt registrert med fra fødsel. Selv om opplysninger om juridisk kjønn kan oppleves som svært sensitivt for enkelte, blir ikke juridisk kjønn i dag anerkjent som en sensitiv personopplysning på samme måte som for eksempel seksuell orientering, etnisitet eller politisk oppfatning. Folkeregisteret inneholder for eksempel ingen opplysninger om den enkeltes seksuelle orientering. Den relativt utstrakte bruken av juridisk kjønn, for eksempel i form av kjønnsmarkører i pass, tar heller ikke hensyn til at slike opplysninger kan være svært sensitive for enkelte. Registrering av juridisk kjønn er obligatorisk for alle, og alle må dermed leve med å være registrert med et juridisk kjønn, som enkelt kan spres og deles offentlig.
Det har i en årrekke vært mulig å endre navn fra for eksempel et typisk kvinnenavn til et mannlig navn, uavhengig av diagnose, medisinsk behandling eller sterilisering.[3] Det samme har ikke vært tilfelle for juridisk kjønn. Ettersom juridisk kjønn er såpass lett tilgjengelig og mye brukt, er det helt sentralt for mange transpersoner å få mulighet til å endre juridisk kjønn på samme måte som det er mulig å endre andre grunnleggende personopplysninger, slik som navn. For en del av oss kan kanskje juridisk kjønn virke trivielt, og det kan være vanskelig å forstå at noen er villig til å la seg sterilisere for å få endre det kjønnet de ble registrert med ved fødsel. Muligheten til å få endre juridisk kjønn er imidlertid et helt grunnleggende behov for de som trenger det.
Søksmålet som Borgarting lagmannsrett nå har til behandling gjelder en person som gjennomførte full irreversibel kjønnsbekreftende behandling, som inkluderer sterilisering. Saksøker fikk dermed mulighet til å endre juridisk kjønn, i bytte mot at han aksepterte å sterilisere seg. Det sentrale spørsmålet i saken er om saksøker virkelig ønsket å sterilisere seg for å endre juridisk kjønn. Statens sentrale anførsel er at det ble gitt et gyldig og informert samtykke til nødvendig medisinsk behandling. Staten har videre anført at steriliseringskravet heller ikke var i strid med retten til privatliv etter EMK på det tidspunktet saksøker ble sterilisert i 2009.
Det er nå avklart av EMD at sterilisering ikke kan stilles som vilkår for å endre juridisk kjønn. Dette ble eksplisitt slått fast av EMD i en avgjørelse mot Frankrike fra 2017.[4] Saken omhandler det franske steriliseringsvilkåret, som i praksis hadde mange likhetstrekk med det norske, frem til også Frankrike endret sin lovgivning i 2016. Et sentralt poeng fra statens side er at retten til å få endre juridisk kjønn uten å gjennomgå sterilisering ikke eksisterte før EMDs avgjørelse i 2017. I statens prosedyre ble det vist til at menneskerettighetene er i dynamisk utvikling, og at retten til å endre juridisk kjønn uten krav om sterilisering først ble etablert gjennom EMDs dom i 2017.
Statens anførsler virker imidlertid noe fremmed på et saksforhold som omhandler ufrivillig sterilisering. EMD har i mange tidligere saker, lenge før 2017, slått fast at sterilisering krever samtykke, og at et slikt samtykke må være informert og frivillig. Det forhold at EMD ikke tidligere har tatt direkte stilling til ufrivillig sterilisering av transpersoner, betyr dermed ikke at samtykkekravet ikke gjaldt for transpersoner før i 2017. Retten til å ikke bli sterilisert mot sin vilje ble ikke etablert i 2017. Tvert imot har transpersoner hatt den samme retten til fritt og informert samtykke som alle andre.
Et frivillig samtykke er krevende å kombinere med et steriliseringsvilkår. Når sterilisering er et vilkår for noe annet, i dette tilfellet å få endre juridisk kjønn, vil ikke samtykket til sterilisering være reelt. Det var nettopp dette EMD slo fast i avgjørelsen mot Frankrike i 2017. EMD konkluderte med at vilkår om å sterilisere seg er uforenlig med den etablerte standarden for fritt og informert samtykke.
Dersom lagmannsretten legger den samme samtykkestandarden til grunn som EMD er det dermed grunn til å anta at staten vil bli dømt for å sterilisere saksøker mot hans vilje. Dom i saken forventes innen 4-5 uker.
Se kommentarutgaven til lov om endring av juridisk kjønn (2020) for mer om den historiske begrunnelsen for steriliseringsvilkåret, bakgrunnen for at lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt i 2016, og hva loven konkret innebærer.
[1] Lov om endring av juridisk kjønn (LOV-2016-06-17-46).
[2] Se rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» fra 2015 s. 60-82. Rapporten er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-til-rett-kjonn—helse-til-alle-kjonn/id2405266/.
[3] Se rundskriv til navneloven – G-2002-20 – der det fremkommer at «det skal også tillates jentenavn for menn og guttenavn for kvinner som har en transgender identitet (transepersoner) uten at de nødvendigvis er i gang med en kjønnsskifteprosess».
[4] A.P., Garçon and Nicot mot Frankrike (2017).