Symbolpolitikkens virkelige ofre

Skrevet av Vårin Hildridatter Brox og Thora Standal Aarrestad, saksbehandlere i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

I desember ble ytterligere innstramninger i asylpolitikken hastet gjennom på Stortinget. Nå må asylsøkere og deres familier bo i Norge i fem år før de kan ha krav på en permanent oppholdstillatelse. Lovendringen kan få grusomme konsekvenser for en utilsiktet gruppe: voldsutsatte kvinner.

Lovendringen vil ramme voldsutsatte kvinner hardt. Det er fordi endringen omfatter kvinner som har kommet til Norge for å bo med ektemannen eller samboeren sin. Før kvinnene får en permanent oppholdstillatelse, er de avhengig av at ekteskapet eller samboerskapet fortsetter for å kunne bli i Norge.

For disse kvinnene kan den midlertidige oppholdstillatelsen føre til at det oppstår en maktubalanse mellom dem og ektefellen eller samboeren deres. JURK har ved flere tilfeller erfart at mennene bruker oppholdstillatelsen som et kontrollmiddel og at de truer kvinnene med at de vil bli kastet ut av Norge hvis de skiller seg. Det er heller ikke sjeldent at kvinner i voldelige forhold henvender seg til oss, og lurer på om de er nødt til å fortsette bo med ektemannen sin som er voldelig for å kunne bli i Norge.

Utlendingsregelverket har ment å fange opp disse kvinnene. Etter utlendingsloven § 53 kan kvinnene få opphold på selvstendig grunnlag som følge av mishandlingen. Vi erfarer imidlertid at spriket mellom loven og kvinnens reelle sjanse til å bli i Norge er stort.

Det er for det første fordi mange av kvinnene ikke er klar over at det finnes en alternativ oppholdstillatelse for dem. For det andre, vil det å søke på en selvstendig oppholdstillatelse som følge av mishandlingen, alltid innebære en risiko for kvinnen. Risikoen består i at kvinnen er nødt til å flytte fra mannen sin for å få tillatelsen. Når hun gjør det, bryter hun ett av vilkårene for sin nåværende midlertidige oppholdstillatelse. Hvis hun ikke får innvilget opphold på selvstendig grunnlag, står hun igjen uten noe lovlig oppholdsgrunnlag i Norge.

Mange av kvinnene velger dermed å “holde ut” frem til de har bodd lenge nok i Norge til å få en permanent oppholdstillatelse. Økningen av botidskravet fra tre til fem år vil kunne få katastrofale følger for disse kvinnene.

Lovendringen vil ikke ha ønsket effekt. Den ble begrunnet med at det skulle gi utlendingsmyndighetene bedre tid til å avdekke juks. I et intervju med Dagbladet uttalte Siv Jensen at den ville gjøre det enklere å sende kriminelle utlendinger ut av landet.

Etter utlendingsloven kan både en utlending med midlertidig og permanent oppholdstillatelse få tillatelsen tilbakekalt dersom utlendingen har gitt uriktige opplysninger. Det vil si at dersom utlendingen har “jukset” for å få oppholdstillatelse som asylsøker, kan norske myndigheter fortsatt tilbakekalle tillatelsen selv om den er permanent. 

Dersom forholdene i flyktningens hjemland skulle bli bedre med tiden, er de heller ikke forhindret fra å reise tilbake etter at de har fått permanent oppholdstillatelse. En økning i botidskravet endrer heller ikke på dette. Det eneste det fører til er at enkeltmennesker rammes hardt i symbolpolitikkens navn.

Legg inn en kommentar