Skrevet av Ingeborg Skov Høye, saksbehandler i JURK (Juridisk Rådgivning for Kvinner)
Det siste året har det vært et økende fokus på vold i nære relasjoner, og under pandemien har flere organisasjoner vist stor bekymring for de som har sittet innesperret med en voldsutøver. Et av de viktigste tiltakene for voldsutsatte er krisesentertilbudet, og et godt og gratis krisesentertilbud kan ofte være livsviktig. I dag avhenger krisesentertilbudet dessverre av hvor i landet den voldsutsatte bor. Staten må ta et større ansvar for at alle i Norge har et godt og gratis krisesentertilbud tilgjengelig, uansett hvor i landet de bor.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et rettshjelptiltak som skal bidra til at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og til at likestilling praktiseres. I vår saksbehandling møter vi mange kvinner i svært sårbare posisjoner, og krisesenteret er ofte det første stedet de oppsøker hjelp. Mange opplever å få livsviktig hjelp og støtte i en vanskelig tid. Andre er uheldige, og opplever stengte dører, egenandeler eller lang reisevei som store hindre på en vei som allerede er vanskelig å gå.
Etter dagens krisesenterlov er det kommunens ansvar å sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til alle kvinner, menn og barn som er utsatte for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Selv om ordningen gir kommunene fleksibilitet til å utarbeide et tilbud som er gunstig i deres område, gjør den også at kvaliteten på krisesentrene avhenger av et romslig kommunebudsjett. Resultatet av dette er at tilbudet varierer betydelig fra kommune til kommune. Tall fra Bufdir viser at det i 2019 var enorme forskjeller på hvor mye kommunene bevilget til krisesentrene i forhold til innbyggertall. Tallene varierer fra 11 kroner per innbygger (Fjell krisesenter) til 234 kroner per innbygger (Indre Østfold).[1] Det sier seg selv at en så betydelig økonomisk forskjell påvirker kvaliteten på krisesentrenes tilbud. Muligheten til å bryte ut av et voldelig forhold bør ikke avhenge av hvor i landet du bor, og JURK mener at staten bør øremerke midler for å kvalitetssikre det landsdekkende tilbudet.
Et annet problem med dagens ordning er kommunenes mulighet til å fastsette egenandeler for mat. Selv om loven fastslår at krisesentrene skal være gratis, åpner dagens regelverk for at kommunene selv kan gjøre unntak for matkostnader til stykkpris. Det siste året har det vært flere medieoppslag om de personlige konsekvensene slike egenandeler kan få.[2] JURK opplever at selv en risiko for relativt lave kostnader kan føre til at våre klienter blir værende i farlige hjem. Flere av våre klienter er i tillegg til fysisk eller psykisk vold utsatt for økonomisk vold, og disse kvinnene står uten rådighet over egen økonomi. Deres voldsutøvere vil også ha innsyn i hvilke transaksjoner de gjør. Selv om krisesentrene uttaler at de aldri vil nekte noen adgang som følge av manglende betalingsevne, vil ofte frykten for dette være nok for den voldsutsatte. At egenandelen gjelder også for barn kan føre til at terskelen for å oppsøke hjelp blir enda høyere for de familiene med flere skadelidte.
For voldsutsatte utenfor de store byene er i dag veien til krisesenter bokstavelig talt lang. Hele ni sentre har over 200 km lang reisevei, og den lengste reiseveien er 350 km.[3] Når det i tillegg ikke finnes et lovfestet krav om døgnbemanning, kan frykten for å aldri komme frem hindre voldsutsatte fra å i det hele tatt dra.Uten øremerkede statlige midler kan ikke krisesentrene garantere gode følgetjenester og heldøgnsbemanning. Taperne blir igjen de som trenger hjelp.
Flere av svakhetene i dagens krisesenterlov ble trukket frem på Stortinget i vår. Ved Innst. 427 S (2020–2021) ba Stortinget om at regjeringen skulle gjennomgå krisesenterloven og legge opp til å fjerne egenandeler for mat for den enkelte. Den avtroppende regjeringen fulgte anmodningen opp i handlingsplanen mot vold, Frihet for vold (2021-2024), og Barne- og familiedepartementet ble satt som ansvarlig organ for å utrede endringer i krisesenterloven og vurdere tiltak for å styrke tilbudet. En grundig gjennomgang av krisesentertilbudet er viktig og på overtid. Tidkrevende utredninger kan likevel ikke gå på bekostning av de som trenger akutt hjelp nå. Krisesentrene er heller ikke nevnt én eneste gang i den avtroppende regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2022.
Når vi som juridiske rådgivere henviser våre klienter til krisesenteret, må vi kunne stole på at de får nødvendig hjelp. Staten kan ikke fraskrive seg ansvaret for krisesentrenes mulighet til å levere et tilfredsstillende tilbud uten kostnader for brukerne. JURK ønsker et styrket og gratis krisesentertilbud for alle – uansett hvor de bor.
[1]https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_norske_kommuner/okonomi_og_organisering/
[2] Se for eksempel https://www.dagbladet.no/meninger/bor-bli-gratis/73528653?fbclid=IwAR1aQvA91Dovbtn-Np9A8vy9kFUpA5JIVCbvApYvCXCXMZpJa4ljsn-GM00
[3] https://www.nrk.no/rogaland/samarbeid-bringer-flere-til-krisesenteret-1.15418351