Skrevet av Ingunn Taksdal og Vilde Rasmussen, saksbehandlere i JURK
Fri rettshjelp er både et sentralt velferdsgode og en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det skal sikre at alle er like for loven, uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. I dag organiseres fri rettshjelp gjennom en sosial støtteordning hvor staten helt eller delvis betaler for at den enkelte kan få rettshjelp i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning.[1] Til tross for fri rettshjelpsordningen, er realiteten at mange som sårt trenger rettshjelp ikke har reell tilgang til det. Likhet for loven eksisterer på papiret, men ikke praksis.
I dag gis fri rettshjelp kun innenfor visse saksområder. Ofte må den som søker oppfylle strenge økonomiske vilkår i tillegg. I Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) gir vi generell rettighetsinformasjon og konkret bistand til alle som definerer seg som kvinner. Det hører til sjeldenheten at vi kan fortelle en kvinne at hun har krav på fri rettshjelp. Derimot ser vi hver dag konsekvensene av at fri rettshjelpsordningen ikke ivaretar mennesker som trenger det.
For det første er det svært få som oppfyller rettshjelplovens økonomiske vilkår. Kun om lag 8,6 % av Norges befolkning omfattes. I tillegg er mange av disse studenter.[2] En årsak er at inntektsgrensen er satt til et fast beløp, som har stått nærmest uendret siden 2009. Det tas hverken høyde for lønnsutviklingen i samfunnet eller den enkeltes gjeld- og forsørgerbyrde. Konsekvensen blir at færre omfattes av rettshjelpsordningen for hvert år som går.
Før den siste Solberg-regjeringen trådte av, foreslo de å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med 10 % i statsbudsjettet for 2022. Dette ble ikke ytterligere hevet i tilleggsproposisjonen fra Støre-regjeringen som kom 8. november. Dette er på ingen måte godt nok. JURK mener at grensene må heves betraktelig, slik at flere får mulighet til å kreve sin rett. I tillegg må de økonomiske vilkårene for å få fri rettshjelp justeres løpende med folketrygdens grunnbeløp (G), og ta høyde for gjeld og forsørgerbyrde.
For det andre er det flere saksområder av stor betydning for liv, helse og velferd som i dag ikke omfattes av ordningen. Blant annet gjelder dette saker etter likestillings- og diskrimineringsloven, saker om lønnskrav, rettshjelp til domfelte under soning, og saker om ID-tyveri. Saker innenfor disse rettsområdene er ofte juridisk komplekse med en uoversiktlig bevissituasjon. I tillegg er det ofte et skjevt maktforhold i mellom den utsatte og motpart i disse situasjonene.
For det tredje er rettshjelpssatsen svært lav, og langt lavere enn hva statens egne advokater får betalt. Sakene dekkes etter stykkpris, ikke etter faktisk medgått tid. Mange advokater vil likevel legge ned de time som trengs for å ivareta klientens rettssikkerhet, noe som betyr at del av arbeidet blir gratisarbeid. Få advokatkontor har råd til påta seg mange timer med gratisarbeid hver eneste uke, og vil kanskje derfor velge å ikke påta seg fri rettshjelpssaker i det hele tatt.
Fri rettshjelp kan få avgjørende betydning for den enkeltes rettssikkerhet. I tillegg har en fungerende rettshjelpsordning betydning for rettsstaten, demokratiet og maktfordelingen. Dersom borgerne ikke har mulighet til å prøve vedtak de har fått fra en offentlig direktorat eller etat i en rettsinstans, vil det offentlige gå glipp av viktige korrektiver. Nav-skandalen i 2019 er et tydelig eksempel på dette.
Utredningen til ny rettshjelplov, NOU 2020: 5, bekrefter problemene med dagens rettshjelpsordning. Den har så langt ikke ført til lovendring og vi frykter at utredningen skal bli lagt i en skuff. Derfor har JURK, sammen med 15 andre organisasjoner, laget et opprop for å få på plass en ny og styrket rettshjelpsordning.[3] Alle organisasjonene jobber med juss og rettshjelp, og ser daglig de alvorlige konsekvensene som følger av at svært få har tilgang til gratis rettshjelp når de trenger det. Rettshjelp har blitt nedprioritert altfor lenge, og dette går kraftig utover rettssikkerheten og livskvaliteten til mange mennesker. Det haster å få på plass en ny ordning!
[1] Jf. Rettshjelploven § 1.
[2] NOU 2020: 5 s. 130; Prop. 1 S (2021-2022) s. 166.
[3]https://foreninger.uio.no/jurk/publikasjoner/opprop-for-fri-rettshjelp.pdf