Skrevet av Ingeborg Sandvik, saksbehandler i Jussbuss
Med dagens praksis kan barn som er født på norske sykehus, som er registrert i Folkeregisteret og har gått på norsk skole, få konstatert identitetstvil fordi det er tvil om foreldrenes identitet. Dette er barn du og jeg vet hvem er. Dette er barn norske myndigheter vet hvem er.
Identitetsbegrepet er ikke definert i utlendingsloven eller utlendingsforskriften. I forarbeidene er det imidlertid uttalt at utlendingen bør kunne forklare seg om sin bakgrunn, geografiske hjemtilhørighet, familietilknytning og skolegang.[1] Disse identitetsmarkørene er klarlagt for barn som er født og oppvokst i Norge. Når utlendingsmyndighetene likevel lar tvil om foreldrenes identitetsmarkører smitte over på vurderingen av barnas identitet, oppstår det man kaller avledet identitetstvil.
I disse sakene erfarer vi at det i liten grad tas hensyn til at barn er selvstendige rettssubjekter. Dette skjer til tross for at det dreier seg om barn som er født på norske sykehus og er registrert i folkeregisteret. Vi vet med sikkerhet hva som er barnets fulle navn, fødselsdato og hvem som er barnets foreldre. Disse barna har ingen praktisk mulighet til å oppklare foreldrenes identitetstvil.
Praktiseringen av avledet identitetstvil har reelle konsekvenser for livet disse barna har i Norge. Det kan medføre at barnet ikke får reisedokumenter og at oppholdstillatelsen gjøres begrenset.
Etter utlendingsforskriften § 12-1 (1), jf. utlendingsloven § 64, kan barnet blant annet nektes reisebevis. Konsekvensene av manglende reisebevis er redegjort for i HR-2017-2078-A avsnitt 45, og innebærer blant annet at barnet ikke får være med på reiser til utlandet, og når barna blir eldre vil de ikke kunne få førerkort, og de vil ikke få opprette BankID. Manglende reisebevis medfører altså at barnas deltakelse i samfunnet blir kraftig begrenset.
Avledet identitetstvil kan også medføre at barna gis begrensede tillatelser etter utl. § 38 femte ledd. Dette innebærer for eksempel at oppholdstillatelsen ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og at den må fornyes hvert år. Dette innebærer at barna får en uforutsigbar fremtid i Norge. I rapporten Med livet på vent vises det til at det skapes stor utrygghet så lenge barna må leve med disse begrensningene.[2]
Lovgiver har avhjulpet problematikken noe. I statsborgerforskriften § 1-2 (1) anses identiteten til barn som er født i Norge for klarlagt uten at det stilles krav om å fremlegge pass, og uten at det stilles krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for at identitetsopplysningene er riktige. Denne endringen bygget blant annet på departementets uttalelse om at barn er «selvstendige rettssubjekter som bør få klarlagt sin identitet uavhengig av foreldrenes tidligere handlinger».[3]
Departementet har selv uttalt at integreringshensyn taler for at utlendinger gis permanent oppholdstillatelse selv om identitetstvil fremdeles foreligger, og at det derfor vil være uheldig å etablere en utvidet praksis for begrensede oppholdstillatelser.[4] Jussbuss kan ikke se noen gode grunner til at lovgiver satte en stopper for praktisering av avledet identitetstvil i statsborgerskapssaker, men samtidig legger til rette for det ellers i utlendingsretten.
Derfor må utlendingsloven endres slik at barn som er født i Norge gis en ordinær oppholdstillatelse uten begrensninger, uavhengig om det foreligger identitetstvil hos foreldrene.
[1] Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 52
[2] Rapport «Med livet på vent» av NOAS, Redd Barna, Norsk folkehjelp og Stiftelsen Dam side 7 (https://www.noas.no/wp-content/uploads/2020/05/NOAS_Lengev%C3%A6rende-barn_rapport_WEB.pdf)
[3] Høring om forslag til endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgersforskriften) s. 13
[4] Ot.Prp.Nr.75 (2006-2007) s. 50