Skrevet av Pauline Ladehoff, saksbehandler i Jussbuss
Med den begrunnelse at «dagens regelverk ikke er egnet til å realisere det nasjonale målet om at alle skal bo trygt og godt», anså Kommunal- og moderniseringsdepartementet tiden moden for å sende forslag til ny boligsosial lov på høring i desember 2020.[1] Arbeidet med å samle boligsosial lovgivning i én lov er kjærkomment. Jussbuss finner likevel flere svakheter i lovforslaget. Et stort problem er at kommunene ikke plikter å hensynta husstandsmedlemmer etter fylte 18 år ved behandlingen av tildelings- og fornyelsessøknader av leiekontrakter for kommunale boliger. I praksis blir unge tvunget til å flytte fra familiene sine i en sårbar livsfase.
Formålet med loven er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en bolig «som har tilfredsstillende størrelse og standard, og som ligger i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der».[2] Departementet uttaler at det etter dette blant annet vil være relevant om søker har hjemmeboende barn, og at det for familier med barn og unge er «spesielt viktig» at det foreligger en trygg og god bosituasjon.[3] En tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid og delta i samfunnet.
Vi opplever imidlertid at kommuner under henvisning til interne retningslinjer avslår fornyelse av leiekontrakter som følge av at barn i husstanden har nådd myndighetsalderen. Begrunnelsen er at ungdom over 18 år ikke regnes som en del av husstanden. Vår erfaring er at attenåringer som går på videregående skole må flytte for seg selv og at familien ofte blir tvunget til å flytte fra nærmiljøet og til mindre boliger.
Praksisen, som ikke tar hensyn til familier med unge etter at myndighetsalderen er nådd, slår ikke bare urimelig ut. Den står dessuten i dårlig sammenheng med regelverket ellers.
Etter opplæringsloven har man rett til videregående opplæring ut det skoleåret man fyller 24 år. I tillegg har unge rett på underhold fra foreldrene sine så lenge de går på skolegang som må regnes som vanlig, selv etter fylte 18 år. Den forlengede retten til videregående opplæring styrker den enkeltes forutsetninger for å skaffe arbeid og delta i samfunnet for øvrig, og senere kunne leve og bo selvstendig. Forskning viser at boforhold og nærmiljø kan ha betydning for barn og unges fremtidige utdanningsløp, inntekt og yrkesdeltakelse.[4] Retten til å bo hjemme etter man har blitt myndig gir en tryggere overgang til voksenlivet. Sammenhengen i lovverket blir ikke god dersom foreldre som leier kommunal bolig kan ha underholdsplikt samtidig som barnet ikke kan bo med foreldrene.
Videre plikter kommunen å begrunne opphør av barnevernstiltak ved fylte 18 år med barnets beste. Det betyr at hensynet til barnets beste er relevant, selv om ungdom fyller 18 år. Familiene blir ikke mindre vanskeligstilt ved at et hustandsmedlem blir myndig. Dette må vurderes konkret. Når kommunen i barnevernssaker skal legge avgjørende vekt på hva som er til beste for barnet, også etter at myndighetsalderen er nådd, bør det samme gjelde ved kommunens behandling av søknader om tildeling eller fornyelse av leiekontrakter av kommunale boliger.
Lovverket tar høyde for at også personer over 18 år hensyntas i ulike situasjoner. Disse kan ha behov for både omsorg fra foreldre, og familien har behov for trygge rammer. Det bør kunne forventes at det samme tas hensyn til i vurderingen av hvem som kan få kommunale boliger. Behovet for et trygt hjem opphører ikke idet den enkelte har rett til å stemme.
[1] Forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte (20/6106) på s. 18
[2] Forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte (20/6106) på s. 37
[3] Forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte (20/6106) på s. 26
[4] Forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte (20/6106) på s. 50