Skrevet av Anastasia Valland, styremedlem i Rettspolitisk forening
I vegtrafikkloven § 34 femte ledd står det at politiet kan tilbakekalle førerkort når innehaveren «ikke er edruelig» og hensynet til trafikksikkerhet krever det. Men hva skal egentlig til for at innehaveren av førerkort ikke er «edruelig»? Kan bruk av cannabis, uten at man kjører, føre til tap av førerkortet?
Ombudsmannen gransket i 2017 politiets praksis når det gjelder tilbakekall av førerkort og fant ut at politiets praksis ved tilbakekall av førerkort grunnet rusbruk hadde blitt strengere de siste årene. Ombudsmannen skrev at «[b]akgrunnen for endringen i praksis de siste årene har sammenheng med at Samferdselsdepartementet 19. mars 2009 la frem en rapport om kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Mandatet til arbeidsgruppen var blant annet å vurdere om håndhevingen av vegtrafikkloven § 34 femte ledd kunne skjerpes innenfor det eksisterende regelverket. Arbeidsgruppen konkluderte blant annet med at trafikksikkerhetshensyn burde tillegges større vekt, og at «føre var»- synspunkter ga støtte for en streng fortolkning av bestemmelsen.» [1]
Selve lovgivningen ble aldri skjerpet. Til tross for dette, gikk formuleringer fra arbeidsgruppens arbeid igjen i direktoratets praksis.
Sivilombudsmannen viste til 27. juni 2016 (LB-2015-110557). Spørsmålet i saken var om vilkåret om at innehaveren «ikke er edruelig» var oppfylt.
Lagmannsretten uttalte at «[l]agmannsretten er av den oppfatning at Politidirektoratet gir uttrykk for en uriktig lovforståelse når det på side to i vedtaket uttales at «[m]isbruk av rusmidler vil være et klart grunnlag for å nekte erverv av førerett og for tilbakekall av førerett». Det samme er tilfelle når det på samme side gis uttrykk for at «manglende edruelighet i seg selv er uttrykk for at klager utgjør en høyere trafikksikkerhetsrisiko, og at hensynet til trafikksikkerheten derfor tilsier at førerkortet tilbakekalles». Som påpekt over er ikke manglende edruelighet i seg selv tilstrekkelig grunnlag for å tilbakekalle føreretten.»[2]
I Sivilombudets sak SOM-2020-4698 var spørsmålet om Politidirektoratets vedtak om tilbakekall av førerrett på grunn av manglende edruelighet som følge av bruk av alkohol i helger og ferier tilsa at en person ikke var edruelig nok etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd. Personen vedtaket gjaldt hadde aldri kjørt i ruspåvirket tilstand og det var ingenting som tilsa at vedkommende kjørte bil i ruspåvirket tilstand.
Ombudet kom frem til at Politidirektoratets vurdering var mangelfull. Ombudet[3] viste til at man ved behandling av risikovurderingen og kan-skjønnet i § 34 femte ledd burde se hen til Stortingets behandling av Prop. 92 L (2020-2021) (Rusreformen – opphevelse av straffansvar m.m.), hvor stortingsflertallet i anmodningsvedtak nr. 1117 3. juni 2021 ba:
«regjeringen sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med problematisk bruk av rusmidler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken.»
Sivilombudet mente det ikke i seg selv er tilstrekkelig for å tilbakekalle førerretten at førerrettinnehaveren ikke er edruelig i vegtrafikklovens forstand og regelmessig bruker bil.
Høsten 2021 tok Høyesterett stilling til lignende spørsmål i en annen sak.[4] Saken omhandlet en mann som hadde blitt stoppet to ganger av politiet på grunn av mistanke for ruspåvirket kjøring. Den første gangen mannen ble stoppet av politiet ga en urinprøve utslag på THC og politiet gjorde funn av mindre mengder hasj og marihuana i bilen. I en etterfølgende ransaking av mannens bopel fant politiet til sammen 41,4 gram hasj. Den andre gangen mannen ble stoppet testet han positivt for THC på en hurtigtest.
Ut fra resultatene fra blodprøvene var vedkommende ikke påvirket i vegtrafikklovens forstand under kjøringen, og saken om ruspåvirket kjøring ble henlagt. Mannen forklarte til politiet at han røykte sporadisk i helgene, kanskje 2-3 ganger i måneden. I tillegg forklarte vedkommende at han en måned før hadde kjøpt 75 gram cannabis.
Siden mannen ikke var ruspåvirket i vegtrafikklovens forstand, var mannens forklaring om bruk av cannabis og funn av dette på mannens bopel det avgjørende for at politiet tilbakekalte førerretten hans.
Spørsmålet var om tilbakekallet av førerretten var ugyldig på grunn av feil ved tolkningen og anvendelsen av vilkåret om manglende edruelighet.
Høyesterett slår fast at «ikke er edruelig» krever at innehaver bruker rusmidler i et omfang og med en regelmessighet som tilsier at vedkommende ikke er skikket til å kjøre bil. På den ene siden kreves ikke rusavhengighet i medisinsk forstand, men enkeltstående tilfeller og mer sporadisk, sjelden, rusmiddelmisbruk utenfor. Det vil være relevant å vurdere forholdene ved bruken og bruksmønsteret, samt mengden som inntas. Holdepunkter for bruk i forbindelse med kjøring vil også stå sentralt.
Etter en konkret vurdering kom Høyesterett frem til at politiet uriktig hadde fratatt mannen hans førerkort. Høyesterett mente at omfanget og regelmessighetens av mannens cannabisbruk ikke i selg selv var nok til å konkludere med at han «ikke [var] edruelig».
Dommen er en mange avgjørelser fra domstolen den siste tiden som går i en mer liberal retning i spørsmål om narkotikaforbrytelser. Men hva nå?
Etter domsavsigelsen og Sivilombudets undersøkelser kan man stille seg spørsmål om lovteksten i vegtrafikkloven § 34 femte kunne vært mer klar. Høyesterett påpeker at vilkåret «ikke er edruelig» ikke har noe klart rettslig meningsinnhold og heller ingen entydig yttergrense. For å fastsette terskelen for når innehaver er edruelig, må Høyesterett bruke andre rettskilder.[5] Kunne ordlyden vært tydeligere slik at det ikke var mulig for politiet å feiltolke den. Kunne loven ha etterlatt mindre skjønn til politiet?
Tilbakekall av førerretten griper inn i privatlivet til innehaveren og kan ha store konsekvenser for vedkommende. Hvis innehaveren er avhengig av å kunne kjøre bil i forbindelse med jobb, kan vedkommende risikere å stå uten jobb eller måtte flytte. Man kan stille seg spørsmålet om ikke vedtak om tilbakekall av førerretten burde treffes av et mer kompetent organ eller være omfattet av større kontrollmuligheter. Å miste førerkortet, blir en form for dobbeltstraff. Dette er særlig uheldig i saker der lovovertredelsen ikke har noen sammenheng med bilkjøring.
[1] https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2017/06/Politiets-saksbehandling-i-saker-om-forerkort-og-kjoreseddel.pdf, pkt. «5.4.3 Ombudsmannens merknader og anbefalinger»
[2] LB-2015-110557 under «Lovanvendelsen»
[3] SOM-2020-4698, under «Ombudets syn på saken 1. Trafikksikkerhetsvilkåret i vegtrafikkloven § 34 femte ledd»
[4] HR-2021-2050-A, sak nr. 21-036835SIV-HRET
[5] HR-2021-2050-A avsnitt 37