Nei til høyere egenandel ved ID-tyveri og svindel

Av: Petter Dines Olsen, leder av Rettspolitisk forening og Ermal Veliqi, styremedlem i Rettspolitisk forening.

Tidligere denne måneden kunne vi lese på Kritisk juss-bloggen om manglende rettssikkerhet ved ID-tyverier og svindel, i forbindelse med Sivilsamfunnets rettsstatsmelding. Rundt samme tid sendte Justis- og beredskapsdepartementet ny finansavtaleforskrift på høring. Her stilte departementet spørsmål om egenandelen på kr 12 000 ved misbruk av BankID bør oppjusteres. Rettspolitisk forening mener nei.

Det anslås av NorSiS at rundt 150 000 nordmenn har blitt utsatt for ID-tyverier de siste to årene. Dette kan skje ved opptak av kreditt og forbrukslån i andres navn eller tapping av konto ved å lure til seg kort- og BankID-opplysninger.

Man må ofte se langt etter å få straffet gjerningspersonene. Da blir spørsmålet hvordan tapet skal fordeles mellom banken og svindelofferet. Vårt standpunkt er klokkeklart: Bankene må bære en stor del av risikoen for svindel i slike saker.

Enkelt forklart er nåværende finansavtalelov slik at banken ved misbruk og konto- og BankID-opplysninger skal bære tapet, med mindre svindelofferet ved «grov uaktsomhet» har misbrukt sine plikter etter i kontoavtalen med banken. I praksis blir spørsmålet ofte om svindelofferet ved grov uaktsomhet har unnlatt å beskytte BankID-opplysningene som muliggjorde transaksjonene ut fra konto. Hvis det er tilfellet, er offeret ansvarlig for en egenandel på kr 12 000. Banken må bære det overskytende. Misbruk av BankID til opptak av kreditt og lån har tidligere ikke vært omfattet av loven. Dette blir endelig endret i den nye finansavtaleloven.

Stortinget stiller nå spørsmål om egenandelen på kr 12 000 bør oppjusteres.

Vi mener kontant nei.

Ofre for ID-tyverier og svindel er allerede i en utsatt rettsstilling. Egenandelen praktiseres også strengt. Det er primært Finansklagenemnda Bank som behandler saker hvor egenandelen inntrer, ved siden av bankenes interne vurderinger. I sak 2022-242 fra nemnda beskriver nemnda at det etter tidligere praksis i de fleste saker har blitt ansett som grovt uaktsomt å følge lenker og gi opplysninger som fører til økonomisk tap. Nemnda har forsøkt å justere praksisen, men det er ved «spesielle omstendigheter» at offeret ikke har vært grovt uaktsomt, jf. også sak 2022-240.

I praksis innebærer det at dersom du blir lurt av en troverdig svindelhenvendelse, f.eks. fra «Posten» eller «Bring», må det foreligger helt spesielle omstendigheter for at du skal gå fri for egenandelen på kr 12 000 i finansavtaleloven § 35 tredje ledd, annet punktum. Hvis ikke vil nemnda legge til grunn at du har utvist et markert og klanderverdig avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte, slik at lovens vilkår om grov uaktsomhet er oppfylt. Det er strengt, spesielt når offentlige og private aktører sender ut henvendelser med trygge lenker som mottaker skal klikke seg inn på for å benytte BankID.

Stortinget ønsker at egenandelen skal gi et insentiv til at bankkunder bruker BankID på en forsvarlig måte. Vi stilles oss tvilende til at en høyere egenandel vil gi et bedre insentiv til å være mer forsiktig. Av svindelofrene vi er i kontakt med, har de færreste kunnskap om egenandelen i loven. En økning vil kun være en ytterligere lemping av tapet over på svindelofferet. Dette er ikke i tråd med at lovgivers ønske om å styrke svindelofres rettsvern, jf. bl.a. Innst. 104 L (2020-2021) s. 1 og 7.

Les vårt høringssvar her.


Legg inn en kommentar