Av: Anahita C. J. Vetlesen, medarbeider i Jussbuss
Når asylsøkere ankommer Norge og det oppstår mistanke om deres oppgitte alder, kan det foretas en aldersundersøkelse. Her benyttes verktøyet BioAlder. Verktøyet er utviklet av Oslo Universitetssykehus og ble lansert i 2017. Allerede i 2018 frarådet både Legeforeningen og Rådet for legeetikk leger å delta i aldersvurderingen av unge asylsøkere. Nå er aldersundersøkelser igjen tatt opp til debatt. I Tidsskrift for Den norske legeforening har leder i rådet for legeetikk, Svein Aarseth, nok en gang tatt til orde for at de statistiske resultatene man får ved slike undersøkelser tolkes feil, både av UDI og domstolene.[1]
Utlendingsloven har en egen bestemmelse om aldersundersøkelser.[2] I asylsaker kan det være nødvendig med en medisinsk aldersundersøkelse dersom det ikke med rimelig sikkerhet kan fastslås om utlendingen er over eller under 18 år. Dersom det foreligger konkret tvil, blir utlendingen oppfordret til å la seg testes.[3] Til tross for lovens klare ordlyd om at det må foreligge konkret tvil, blir enslige mindreårige asylsøkere rutinemessig alderstestet.
Aldersundersøkelsene er sterkt omdiskuterte i det medisinske fagmiljøet. Det stilles blant annet spørsmål ved hvorvidt det er mulig å oppnå et frivillig og informert samtykke. Det at asylsøkere kan få avslag på asylsøknaden sin, hvis de ikke lar seg undersøkes, setter rettsikkerheten deres på spill.
I de tilfeller hvor alderstesten ikke samsvarer med alderen utlendingen selv har oppgitt, oppstår en identitetstvil – en tvil som får store konsekvenser, både for utlendingens liv og integrering i Norge. I søknader om statsborgerskap kan UDI avslå utelukkende på bakgrunn av etablert identitetstvil, som følge av høyst usikre aldersundersøkelser. I realiteten kan det bli umulig å få norsk statsborgerskap.
UDI har selv presisert hvordan biologiske aldersundersøkelser skal vektlegges i vurderingen av identitet ved søknader om asyl.[4] Det mangler derimot egne retningslinjer for hvilken vekt resultatene fra disse undersøkelsene skal tillegges i vurderingen av identitet ved søknader om statsborgerskap. Det er svært betenkelig at usikre resultater får avgjørende betydning for utlendingers rettigheter i Norge i dag.
Når UDI forsvarer bruken av BioAlder med at det ellers ville vært for lett «å jukse med alder»[5], holder ikke dette mål sett opp mot konsekvensene aldersundersøkelsene har. Nå er det opp til myndighetene å avgjøre om kontroversielle og omstridte aldersundersøkelser fortsatt skal tas i bruk, selv når fagmiljøet har ropt varsko for lengst.
[1] Feil i aldersvurderingen av unge asylsøkere | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
[2] Utlendingsloven § 88.
[3] RUDI-2020-7 punkt 5.1.1.
[4] RUDI-2020-7 punkt 5.2.4.
[5] https://udibloggen.no/2016/12/12/omstridte-aldersvurderinger/