Skrevet av: Thea Kristine Seim, Madeleine Holgeid og Ella Halvorsen, saksbehandlere i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Det siste halvåret har temaet seksuell trakassering igjen blusset opp i norsk offentlighet. Vi ser det i fiskerinæringen, i forsvaret, på husleiemarkedet og gjennom SHoT- undersøkelsen fra september. Undersøkelsen viser at tre av ti studenter oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Hele 39 % av kvinnelige studenter svarer at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Fenomenet gjennomsyrer samfunnet.

Med andre ord er sannsynlighetenstor for at du eller en du kjenner har blitt utsatt for seksuell trakassering. Heldigvis har de siste årenes debatt ført til økt bevissthet omkring mulighetene for varsling og håndtering internt i bedrifter og institusjoner. Det er bra, og vi i JURK ser fremgang. Men hva hvis intern varsling og oppfølgning ikke fører frem, har du da en reell sjanse til å bli hørt?

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har jobbet med saker om seksuell trakassering i en årrekke. Selv om vi ser fremgang, er det fortsatt mange kvinner som henvender seg til JURK og forteller om mangel på hjelp fra ledelsen til å ta tak i seksuell trakassering. Hva gjør du da?

I 2020 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre saker om seksuell trakassering. Nemnda er et gratis lavterskeltilbud, hvor ofre for seksuell trakassering kan få prøvd saken sin. Et strålende tilbud, dersom alternativet er å legge saken dø eller bringe saken inn for domstolen.

JURK erfarer imidlertid at mulighetene til å hevde sin rett i nemnda er begrenset. En av årsakene er at kun seksuell trakassering som har skjedd i arbeidslivet, gir grunnlag for oppreisning. Oppreisning betyr erstatning for skade som ikke kan måles eller verdsettes i penger, men som er rimelig etter forholdene.

En annen utfordring med nemda er at det er store begrensninger på hvor store beløp og i hvilke situasjoner nemnda har myndighet til å tilkjenne erstatning. Flere av kvinnene som henvender seg til JURK forteller at de har blitt sykmeldt som følge av seksuell trakassering, eller sluttet i jobben fordi deres varsler om trakasseringen ikke har blitt tatt på alvor. Kvinnene har derfor ofte større økonomiske tap, men blir tvunget til de ordinære domstoler for erstatning.

Offeret har heller ikke krav på fri rettshjelp. Selv ikke dersom det er motparten som tar saken videre til domstolen. Offeret risikerer derfor å måtte betale høye kostnader for advokat og saksbehandling i retten. Hvor reelt er et gratis lavterskel domstolstilbud dersom du ved å sende sak til Diskrimineringsnemnda utsetter deg for risikoen for at den innklagede tar saksforholdet inn for domstolene – og dermed risikerer du høye kostnader uansett?

JURK mener derfor at seksuell trakasseringsaker må inn i fri rettshjelpsordningen, og at nemndas kompetanse til å gi økonomiske sanksjoner utvides. Bare slik kan vi sikre et reelt lavterskel tilbud for ofre for seksuell trakassering. Hvor mange flere saker trenger vi lese om for å bli påminnet omfanget?