Er høysikkerhetsfengsel et dårlig utgangspunkt?

Skrevet av: Ronja L. Holtsdalen, medarbeider i Jussbuss

Dagens utgangspunkt ved innsettelse i fengsel er at personer idømt fengselsstraff på over 2 år settes direkte i høysikkerhetsfengsel, uavhengig av om det er sikkerhetsmessig nødvendig. Ved fengselsstraff på inntil 2 år skal kriminalomsorgen vurdere om domfelte kan settes direkte i lavsikkerhetsfengsel. Dommens lengde er med andre ord avgjørende for hvilket sikkerhetsregime innsatte underlegges. Jussbuss mener dagens rettstilstand frembringer en ugunstig ressursutnyttelse, og at mange innsatte soner under mer inngripende forhold enn nødvendig.

Uforholdsmessig inngripende

Mange domfelte går fritt i samfunnet i måneder eller år i påvente av soningsplass, uten å begå ny kriminalitet. Da er det ofte uforholdsmessig inngripende at de plasseres direkte i høysikkerhetsfengsler ved soningsstart. Gjennom vår saksbehandling snakker vi ofte med innsatte i høysikkerhetsfengsler som utgjør en lav sikkerhetsmessig risiko. Jussbuss mener at lavsikkerhetsfengsel bør være utgangspunktet ved innsettelse, men at det gjøres konkrete sikkerhetsmessige vurderinger av om domfelte bør sone i høysikkerhet. Slik kan vi unngå at innsatte soner under mer inngripende forhold enn nødvendig.

Lavsikkerhet – bedre for rehabilitering

Nyere forskning tar til orde for at det er høyere risiko for død ved løslatelse fra høysikkerhetsfengsel, enn fra lavsikkerhet. Daglig snakker vi i fengselsgruppen med innsatte som forteller at de blir sykere – både psykisk og fysisk – av å sone i høysikkerhetsfengsel. Lavsikkerhetsfengsler er bedre utformet for innsattes rehabilitering og tilbakevending til samfunnet, særlig fordi det er færre institusjonaliserende forhold. Muligheten for hyppigere permisjoner og besøk er større i lavsikkerhetsfengsler, noe som knytter en tettere kontakt mellom innsatt og samfunnet før løslatelse. Denne kontakten kan være avgjørende for en vellykket rehabilitering. Plassering på lavsikkerhet kan med andre ord forebygge at innsatte faller tilbake til kriminalitet etter løslatelse.

Samfunnsøkonomisk og frigjøring av kapasitet

Ikke minst kan en satsing på lavsikkerhet være samfunnsøkonomisk på lengre sikt. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet kostet én høysikkerhetsplass i gjennomsnitt kr 1 161 000 i 2020, mens en lavsikkerhetsplass kostet kr 728 000. En ordning med lavsikkerhetsfengsel som utgangspunkt kan spare samfunnet for betydelige summer, og dermed være samfunnsøkonomisk på lengre sikt. Det kan også frigjøre ressurser i høysikkerhetsfengslene, som daglig sliter med betydelige bemanningsutfordringer. Større kapasitet kan forbedre ansattes oppfølgning av innsatte, som er essensielt for innsattes utsikter til en vellykket rehabilitering.

Særlig viktig er at frigjøring av kapasitet i høysikkerhetsfengslene kan redusere antall innsatte som isoleres på grunn av bemanningsmessige forhold. FNs torturkomité har tidligere kritisert Norges isolasjonspraksis. Kritikken retter seg mot en betydelig økning i antall isolasjonsvedtak som er begrunnet i bygnings -og bemanningsmessige forhold. En reform av innsettelsesreglene kan dermed bidra til å endre den kritikkverdige isolasjonspraksisen.

Dagens praksis er ikke kostnadseffektiv, og ofte mer inngripende overfor innsatte enn nødvendig. Jussbuss mener at lavsikkerhetsfengsel bør være utgangspunktet ved innsettelse i fengsel. Dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det, kan innsatte etter en konkret vurdering plasseres direkte i høysikkerhetsfengsel.

Legg inn en kommentar