Skrevet av Anastasia Valland, styremedlem i Rettspolitisk forening
Legemiddelassistert rehabilitering er en behandlingsform for personer som er opiodavhengige. Behandligen går ut på å gi opiodinnholdige legemidler til opiodavhengige. Behandlingen innebærer mye oppfølging fra helsepersonell og kontrollert inntak av legemidler. Formålet med behandlingen er å øke livskvaliteten og svekke dødeligheten hos opiodavhengige.
I 2021 var det 8198 som fikk LAR-behandling av ca. 12 000 med problematisk opiodavhengighet i Norge. [1]
Til tross for det gode arbeidet som gjøres, ønskes det med dette innlegget å påpeke at pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) trenger bedre rettsvern!
Strenge kontrolltiltak
Det stilles en rekke krav for å få behandling og for å bli i behandlingen. Det skal som hovedregel ikke være det første behandlingsalternativet. Man ønsker ikke at unge mennesker starter på en langvarig LAR-behandling.[2] Pasientens alder og lengde på opiodavhengighet skal tillegges vekt. [3]
Under behandlingen kan det besluttes at legemidlet skal inntas under påsyn av helsepersonell. [4] Det kan besluttes at pasienter skal avlegge urinprøve og blodprøve. Disse kan besluttes å avlegges under påsyn. [5] Ved eventuelle positive prøver kan det vurderes å avslutte behandlingen. [6] Bakgrunnen for kontrolltiltakene er blant annet hensynet til samfunnet og at legemidler ikke kan lekke ut på det illegale markedet.
Innskrenking av frihet
LAR-pasienter må tåle mange innskrenkinger i deres frihet, blant annet kontrollert utlevering av legemiddel, overvåket inntak av legemiddelet samt urinprøver. Spørsmålet man kan stille seg er om disse reglene er i tråd med deres rett til helsehjelp,[7] og da særlig i lys av at denne pasientgruppen er avhengig av behandlingen de er i. Pasientgruppen utsettes for mye strengere kontroll enn personer som får utskrevet sovemedisin, beroligende eller ADHD-medisiner, som er pasientgrupper der det også kan være fare for spredning av legemidler. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker at det mangler god empirisk kunnskap om effekten av kontrolltiltakene, sammenlignet med andre mindre inngripende tiltak.[8] Likevel må pasientene i mange år gå til jevnlige urinprøver og ta medisiner under tilsyn, noe det ikke nødvendigvis er rettslig grunnlag for. Behandlingen er tidsuavhengig, og for mange livslang. Dette innebærer at pasienter livet ut må følge strenge kontrolltiltak. [9]
Ifølge pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 har pasienter rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige legemidler og behandlingsmetoder.
De strenge kontrollordningene fører til frykt for sanksjoner og manglende åpenhet med behandlere om problemer og tilbakefall. Problemer blir holdt skjult. [10]
En stor del av LAR-pasientene faller fra i behandlingsløpet, mange slutter og mange går inn og ut av behandlingen.[11] FHI skriver at pasienter møter forutinntatte holdninger hos apotek, helsepersonell og fastlege. [12] Pasienter forteller at de ikke opplever å ha innflytelser over egen behandling. Behandlerne har makt over deres liv og pasientene er redd for at denne makten vil bli brukt. Pasientene opplever å ikke kunne være ærlige med sine behandlere. [13] De føler at de ikke blir ansett som pasienter, men som personer som er rusavhengige.[14]
De negative møtene med behandlerne påvirker pasientenes oppfatninger av helsetjenestene, behandlingen, og bidrar til at pasienter ikke klarte å gjennomføre behandlingen. [15]
Massesøksmål
Synne Bernhardt fra Sjødin Meling advokatfirma er nå i gang med et massesøksmål på vegne av flere tusen LAR-pasienter i Norge.[16] Hun ønsker at domstolen vurderer mulige brudd på menneskerettslige forpliktelser og grunnleggende pasientrettigheter, retten til liv og retten til nødvendig, omsorgsfull og verdig helsehjelp.[17]
Mange av LAR-pasientene forteller at de har blitt nektet nødvendige smertelindrende behandling i helsevesenet, blir tvangsutmeldt fra LAR og opplever krenkende atferd fra helsevesenet samt frihetsberøving. [18]
Nye LAR-retningslinjer
I 2022 ble det utarbeidet nye LAR-retningslinjer med en mer individuell vurdering av sikkerhetstiltak. I de ny retningslinjene legges det vekt på brukerinnflytelse, større individuell tilpasning og bruk av flere legemidler. Observasjon og dialog med pasienten anbefales som den primære kilden til informasjon og oversikt over pasientens rusmiddelbruk.
Pasienten har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Pasienten får også velge mellom flere alternative medisiner. Dette synes å samsvare mer med pasient og brukerretighetsloven § 3-1 som gir pasienter rett til valg av behandlingsform. De nye retningslinjene viser også til når det er nødvendig med urinprøve av pasienter, ved økning av doser som pasienten kan ta med hjem og ved bekymring for økt rusmiddelbruk med medisin som man tar med hjem. Nytten av urinprøvene må veie mer enn ulempene for pasienten (forholdsmessighet).[19]
Mange LAR-pasienter er likevel skeptiske, da de føler at systemet er rigid, og de tidligere har blitt lovet et bedre system. [20] At det fortsatt er kontrolltiltak med urinprøver understreker pasientenes skepsis.
Refleksjon om veien videre
Det blir spennede å følge massesøskmålet, og det håpes at LAR-pasienter får de samme pasientrettighetene som andre pasienter, slik at de får valgmuligheter i behandling og et verdig liv.
[1] https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2022/seraf-rapport-nr-2-2022-statusrapport-2021.pdf s.1 og Episode 32: Legemiddelassistert rehabilitering – Det medisinske fakultet (uio.no)
[2] Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) til § 4
[3] LAR-forskriften § 4
[4] Lar-forskriften § 7
[5] Lar-forskriften § 8
[6] Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) til § 8
[7] Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-1 b andre ledd
[8] Sammendrag – Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no)
[9] https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2022/seraf-rapport-nr-2-2022-statusrapport-2021.pdf s.3 og Episode 32: Legemiddelassistert rehabilitering – Det medisinske fakultet (uio.no)
[10] Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (fhi.no) s.37
[11] https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2022/seraf-rapport-nr-2-2022-statusrapport-2021.pdf s.1 og Episode 32: Legemiddelassistert rehabilitering – Det medisinske fakultet (uio.no)
[12] Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (fhi.no) s. 32
[13] Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (fhi.no) s. 37
[14] Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (fhi.no) s.33
[15] Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (fhi.no) s.37
[16] Pasienter til massesøksmål mot staten – Norge (nrk.no)
[17] Vurderer gruppesøksmål etter rekordår med overdosedødsfall – VG
[18] – Alle andre pasienter kan oppsøke legevakten ved akutte kriser, men ikke rusavhengige med abstinenser (advokatbladet.no)
[19] Behandling ved opioidavhengighet – Helsedirektoratet
[20] Flere medisiner gir håp til rusavhengige – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet