Skrevet av: Adrian Leander Skagen, medarbeider i Jussbuss

Tradisjonelle fengsel med høye murer kalles høysikkerhetsfengsel, og alt som skal gjennomføres der og i resten av kriminalomsorgen må være sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. straffegjennomføringsloven § 3. Kriminalomsorgen har imidlertid ikke et like stort fokus på rettsikkerheten til fangene, den trues daglig.

Den trues når fangen kun får muntlig orientering om vedtak, den trues når innsatte får vedtak på språk de ikke forstår, og, viktigst av alt, den trues når innsatte ikke får tid til å klage på fengselets avgjørelser. Alle vedtak i kriminalomsorgen har nemlig en 7 dagers klagefrist. Unntaket er vedtak om reaksjon, som har en klagefrist på 48 timer.

Retten til å klage på og overprøve forvaltningens avgjørelser er en svært viktig rettsikkerhetsgaranti, især når enkeltpersoner ikke har økonomisk adgang til domstolene. Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 13 gir alle en rett på en «effektiv prøvingsrett». Denne er av avgjørende betydning når innsatte er ofre for saksbehandlingsfeil som nevnt over, eller avgjørelsen bygger på feil juss.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om fanger har tilgang på en «effektiv prøvingsrett». Fangenes klagerett er i teorien på 7 dager, men i praksis er den mindre. Det er vanskelig å navigere seg i rettskildebildet, og de fleste som klager på vedtak har behov for profesjonell bistand. En klageprosess kan se slik ut:

1. Motta vedtaket og forholde seg til det
2. Be en betjent om at man vil ringe Jussbuss
3. Vente på tillatelse til å ringe, og håpe at Jussbuss fremdeles holder åpent
4. Etter å ha snakket med Jussbuss, be fengselet sende dem vedtaket digitalt
5. Etter at fengselet har nektet å sende vedtaket digitalt på grunn av interne rutiner, selv sende vedtaket til Jussbuss i posten.
6. Vente til onsdag, for det er bare da man kan kjøpe postmerker.
7. Håpe at brevet kommer til Jussbuss før den utvidede klagefristen går ut. Enkelte fengsler gir ikke lengre frist enn én ekstra uke.
8. Jussbuss mottar vedtaket og bruker i underkant av en uke på å skrive og ferdigstille en klage.
9. Kriminalomsorgen bruker 6 måneder på å være enige med seg selv.

I denne prosessen er risikoen stor for at innsatte ikke når frem innen klagefristen. Jussbuss hadde nylig en sak der vår klient ikke fikk levert fristavbrytende klage fordi han ble syk. Hadde vår klient hatt en tre ukers klagefrist, som er det normale etter forvaltningsloven § 29, ville Jussbuss hatt god tid til å vurdere klagebistand og han kunne vært foruten et rettstap.

De korte klagefristene er begrunnet i behov for en effektiv saksbehandling. Det hensynet kan ikke være avgjørende når fengslene bruker 6 måneder på å behandle klager. Å endre klagefristen i kriminalomsorgen er en lavthengende politisk frukt. Det er også et tiltak som vil sikre riktig type sikkerhet for svært mange fanger.