Skrevet av: Karoline Nordheim Otterdal, medarbeider i Jussbuss
Rett før nyttår ble det publisert en artikkel i Fædrelandsvennen om 18 år gamle Torpal Merjoev.[1] Selv om Torpal er født i Kristiansand og har levd hele sitt liv i Norge, har han ikke blitt ansett som norsk av utlendingsmyndighetene. På bakgrunn av tvil rundt foreldrenes identitet har han hatt en oppholdstillatelse som både er midlertidig og med begrensninger. Torsdag 9. februar fikk Torpal innvilget norsk statsborgerskap, etter lang kamp mot utlendingsmyndighetene. Saken illustrerer en problematikk som angår mange.
Dagens lovverk åpner for at utlendingsmyndighetene kan komme til at det er tvil ved et barns identitet fordi det foreligger tvil ved foreldrenes identitet. Dette til tross for at barna er født i Norge, går på skole i Norge, snakker norsk og har sterk tilknytning til det norske samfunnet. Konsekvensen er at disse barna blir tvunget til å leve med uavklart identitet, med all den usikkerheten dette medfører. Jussbuss mener det må lovfestes at tvil om foreldrenes identitet ikke skal påvirke identiteten til barn født i Norge.
Det foreligger ikke identitetstvil for barn født i Norge
Ett av vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse i Norge er at utlendingens identitet er tilstrekkelig klarlagt. Ifølge forarbeidene til utlendingsloven er blant annet utlendingen sin bakgrunn, geografiske hjemmetilhørighet, familietilknytning og skolegang relevant i denne vurderingen.[2] Dette er identitetsmarkører som vil være klarlagt for barn som er født i Norge. Det vil foreligge sikkerhet rundt hvilket sykehus barnet er født på, hvor de bor og vokser opp, hvilken skole de går på og hvem familien deres er. Det foreligger dermed ingen sikkerhetshensyn som kan begrunne at barn skal få avledet identitetstvil fra foreldrene.
Jussbuss opplever likevel at utlendingsmyndighetene problematiserer barns identitet der det foreligger tvil om foreldrenes familierelasjoner, oppvekst eller klantilhørighet. Vi mener dette er en utvidelse av identitetsbegrepet, og det medfører en unødvendig mistenkeliggjøring av barn født i Norge av tredjelandsforeldre. Mistenkeliggjøringen bidrar til en urimelig forskjellsbehandling mellom disse barna og andre barn født i Norge. Jussbuss kan vanskelig se gode grunner til at barn født i Norge av foreldre med identitetstvil skal behandles annerledes.
Lovgiver har selv ansett denne forskjellsbehandlingen som problematisk og uønsket, og har i forbindelse med søknad om statsborgerskap fastsatt at foreldrenes identitetstvil ikke kan påvirke klarleggingen av identiteten til barn som er født i Norge og har fått sin identitet registrert i Folkeregisteret.[3] Dette følger av Statsborgerforskriften § 1-3 første ledd. Det finnes ingen gode grunner til at lovverket ikke skal tillate praktisering av avledet identitetstvil i statsborgerskapssaker, men samtidig legger til rette for det ellers i utlendingsretten.
Forskjellsbehandlingen mellom barn av foreldre med identitetstvil og andre barn født i Norge er også problematisk sett i lys av FNs barnekonvensjon. Konvensjonen gjelder i alle saker som omhandler barn, og den bygger på at barn er selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder også ved vurderingen av om barnets identitet anses klarlagt. Det er derfor på høy tid at avledet identitetstvil ikke fører til begrensninger i oppholdstillatelsen til norskfødte barn eller setter en stopper for innvilgelse av reisedokumenter for denne gruppen.
Konsekvensene av avledet identitetstvil
I tillegg til en unødvendig mistenkeliggjøring av barn, er det flere utfordringer som følger av å ha en uavklart identitet. Utlendingsmyndighetene kan på bakgrunn av avledet identitetstvil begrense barnas oppholdstillatelser til at de må fornyes hvert år og at de ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det medfører at barna bare får lovlig opphold ett år av gangen, og Jussbuss erfarer at flere barn lever med slike begrensede oppholdstillatelser over lang tid.
Barn som ikke får reisedokumenter, vil ikke ha mulighet til å reise ut av Norge. Konsekvensen er at barna blant annet ikke får være med på klasseturer eller fotballcuper. Videre medfører den arvede identitetstvilen også en rekke utfordringer knyttet til fremskaffelse av egne ID-papirer. De får ikke adgang til pass, bankID, bankkonto, de kan ikke ta lappen, de kan ikke få stipend til å studere og de kan ikke hente pakker på postkontoret. Dette betyr at de nektes full tilgang til det norske samfunnet, og til goder som for andre barn er sett på som en selvfølge.
Det er integreringshemmende at barn må ta konsekvensene av foreldrenes identitetstvil, og det vil også redusere motivasjonen til å inkludere seg selv i det norske samfunnet. Barn er i enda større grad enn voksne avhengige av å føle tilhørighet og aksept, og utenforskapet begrensede oppholdstillatelser medfører er derfor særlig tyngende for barn. Myndighetenes mistenkeliggjøring av denne gruppen er også ekstra belastende siden mange av barna mangler en sterk tilknytning til foreldrenes hjemland. Dette er til tross for at utlendingsmyndighetene mener at dette landet er avgjørende for å klarlegge deres identitet.
Jussbuss mener at det trengs en lovfesting om at tvil om foreldrenes identitet ikke skal påvirke identiteten til barn født i Norge. Det bør derfor inntas et liknende unntak i utlendingsloven som i Statsborgerforskriften § 1-3. Stortingspolitikerne må ta et oppgjør med praksisen av avledet identitetstvil, slik at norskfødte barn får et fullverdig liv i Norge.
[1] https://www.fvn.no/magasin/i/2BVgRx/14-juli-2004-blir-en-liten-gutt-foedt-paa-soerlandet-sykehus?fbclid=IwAR2Hwa2kfhh6kuDMSiHNI9J8kMx5sD6K-EM1kA3eP-1l2t1CVoFCLH2u8Yk
[2] Ot.prp.nr.75 (2006-2007) s. 52.
[3] Statsborgerforskriften § 1-3 første avsnitt