Skrevet av Ermal Veliqi, styremedlem i Rettspolitisk forening
Knapphetsgodet kommunal bolig har vært et hodebry for Oslo kommune i flere år. Tjenesten er en del av kommunens ansvar i å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette er typisk ressurssvake personer med eller uten behov for tilpassing og oppfølging. De oppfyller vilkårene til blant annet lave inntekts- og formuesgrenser og prioriteres blant få tilgjengelige boliger. Av den grunn er det flere situasjoner som utelukker søkeren fra å få plass i køen.
Har du alternative muligheter til å fremskaffe egnet bolig, er dette noe som kan gi deg avslag på søknaden din. Vilkåret innebærer at det finnes tilbud om annen bolig, og i vurderingen legges det vekt på om du har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av offentlige eller andre låne-/tilskuddsordninger.[1] Uavhengig av hvordan dette praktiseres i dag, skal det altså gjøres en vurdering av søkerens situasjon. Det er nemlig ikke alle som har reelle alternative muligheter – selv om de klassifiserer til det. Dette ønsker byrådsavdelingen å gjøre strengere i ny forskrift.
De vil i praksis kunne tvinge vanskeligstilte til å søke om startlån og/eller tilskudd til boliglån.
Byrådsavdelingen har kommet med en forskriftsendring som vil gjøre det enda vanskeligere å bli tildelt kommunal bolig enn hva det er i dag. I forslagets § 11 er det foreslått en plikt for kommunen om å avslå søknad om kommunal bolig der bydelen «vurderer at søker er aktuell for startlån og eventuelt tilskudd for kjøp av egen bolig» og søkeren ikke «benytter muligheten til å søke».
I høringssvaret vårt tar vi til orde for at forslaget setter vanskeligstilte på boligmarkedet i en umulig situasjon og bør strykes.
Forslaget innebærer at bydelen ikke bare skal gi avslag der startlån er innvilget eller under behandling – men der søkeren velger å ikke søke startlån eller boliglån etter oppfordring fra bydelen. Den enkelte tvinges derfor til å søke om startlån eller tilskudd hvis søkeren ønsker bistand fra kommunen, og får avslag hvis den ikke gjør det. Dette til tross for at alle grunnvilkårene for tildeling av kommunal bolig er oppfylt. «Det kan selvfølgelig ikke kreves at søker tar opp lån», mener byrådsavdelingen[2] – men det er jo nøyaktig det forslaget deres går ut på.
Forslaget deres virker dessuten å overse hvem som faktisk oppfyller vilkårene til kommunale boliger.
Vi snakker her om de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, både hva gjelder det økonomiske, fysiske, psykiske og sosiale. Ikke alle tåler en økt gjeldsbyrde eller vil være i stand til å opprettholde ytterligere økonomiske forpliktelser. Boligene en får med startlån i Oslo kommune er ofte av lav standard og fordrer omfattende restaurering og vedlikehold. Det betyr at den enkelte startlånssøker vil risikere å bli pålagt enda større økonomiske forpliktelser enn hva selve kjøpet av boligen utgjør. Dette hensyntas ikke ved innvilgelsen av startlånet.
Samtidig tas det ikke i forslaget hensyn til hvorfor noen likevel ønsker kommunal bolig i stedet for alternative botilbud.
Slike grunner kan for eksempel være familiens eller barnas nærhet til miljøet, behov for oppfølging og tilrettelegging eller manglende selvstendighet. Hensynet til den enkeltes botrygghet må gå foran kommunens frykt for at boligsøkere «velge[r] bort gode alternativer».[3]
Vi undres om byrådsavdelingen med dette forslaget faktisk mener å skulle tvinge vanskeligstilte til å ta opp startlån og boliglån. Slik forslaget er utformet, mener vi det åpenbart ikke bør vedtas.
Les høringssvaret vårt her.
[1] Instruks om behandling av søknader om kommunal bolig i Oslo kommune IN-0096 punkt 7.3
[2] Forslag til ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune 21/1704 s. 6-7
[3] Forslag til ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune 21/1704 s. 7