Skrevet av Susana Løveid, jurist i Rettshjelpsentralen til Kirkens Bymisjon
Ved et dødsfall er det mye som er krevende for arvingene. I tillegg til sorgen hos de etterlatte, er det flere praktiske gjøremål som må foretas. Rettshjelpsentralen får mange henvendelser som gjelder arv. Vi ser hvor vanskelig det er for mennesker med begrenset økonomi, å foreta arveoppgjør og ta stilling til hvilken skifteform som skal velges. I dette innlegget fremmes våre erfaringer om dette, sett fra perspektivet til et rettshjelpstiltak i Kirkens Bymisjon.
Ny arvelov og sentrale begreper ved valg av skifteform
Tidligere var gangen i arveoppgjøret regulert i to adskilte lover; arveloven og skifteloven. I 2021 kom ny arvelov som samlet reglene om arv og skifte i en lov. [1] Lovverket ble mer regulert og språket forenklet slik at reglene lettere skulle bli gjort tilgjengelige for arvingene.
Med dødsbo menes «alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg». Med skifte av dødsbo menes «oppgavene som skal utføres frem til forpliktelsene i boet er dekket og eiendelene fordelt mellom arvingene». jf. arveloven § 98 (1).
Det finnes ulike skifteformer, som innebærer at arvingene må bestemme seg for hvordan de ønsker å skifte boet etter avdøde. De skifteformene Rettshjelpsentralen får flest henvendelser om, er hvorvidt et dødsbo skal skiftes privat eller offentlig.
Privat skifte innebærer at en eller flere av arvingene gjennomfører arveoppgjøret selv. Reglene er nærmere regulert i arveloven kapittel 16.
Offentlig skifte innebærer at tingretten utnevner en bobestyrer i boet. Dette er som oftest en advokat. Denne skifteformen velges særlig ved tilfeller hvor arvingene er uenige om fordelingen av de økonomiske verdiene i boet. Dette alternativet kan imidlertid være både kostbart og ta lang tid. Reglene om offentlig skifte er særlig omtalt i arveloven kapittel 17.
Før det avgjøres om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig kan det utstedes proklama, som er en oppfordring til eventuelle kreditorer til å melde sine krav innen en seks ukers frist. Reglene om proklama er omtalt i arveloven kapittel 15 II, og særlig i arveloven §§ 121 og 142.
Hvilke spørsmål om arveoppgjør får Rettshjelpsentralen?
En av grunnene til at vi mottar mange arvesaker, er fordi de fleste andre rettshjelpstiltakene ikke tar imot slike saker. De henviser derfor arvesaker til oss som har jurister med kompetanse på arverett. En del av spørsmålene vi får kan besvares forholdsvis enkelt, som for eksempel spørsmål om arvelovens nye regler om pliktdelsarv, eller spørsmål om samboers arverett.
Spørsmål det derimot kan være vanskeligere å besvare gjelder innhenting av informasjon om avdødes formue og gjeld, samt valg av skifteformene privat eller offentlig skifte. Utgangspunkteter at vi gir hjelp til selvhjelp, men av og til gjøres det unntak fra dette, og Rettshjelpsentralen får fullmakt til å representere klienten overfor arvingene.
Hvordan få oversikt over avdødes formue og gjeld?
Rettshjelpsentralen får mange henvendelser fra klienter med spørsmål om hvordan de skal finne ut av hvilken formue og gjeld den avdøde hadde for å kunne avgjøre hvilken skifteform de skal velge.
Rettshjelpsentralen erfarer at en del arveoppgjør og dødsboskifter kan være uproblematiske. For eksempel kan avdødes formue og gjeld klarlegges, arvingene er enige og har tillit til hverandre. Ofte er én eller alle av arvingene villige til å legge ned arbeid for å få skiftet gjennomført.
Rettshjelpsentralen erfarer imidlertid at det i tilfeller hvor det er liten eller ingen dialog mellom arvingene kan bli problematisk. Dette gjelder særlig tilfeller hvor den ene arvingen blir utelatt fra arveoppgjøret i forhold til informasjon om avdødes formue og gjeld. For eksempel har vi hatt flere saker der klienten og søsknene har lite kommunikasjon med hverandre, eller det har vært langvarige familiekonflikter. Dette skaper et vanskelig utgangspunkt for klienten, som helst vil unngå konflikteskalering. I slike tilfeller erfarer Rettshjelpsentralen at vi som en nøytral tredjepart kan bidra ved å sende brev på vegne av klienten til den andre arvingen, å be om at det fremlegges en oversikt over avdødes formue og gjeld. Dette er ofte en effektiv og konfliktdempende fremgangsmåte i saken.
Videre erfarer Rettshjelpsentralen at arverettslige problemstillinger kan være tilknyttet andre rettsområder, som fast eiendom, forsikring, gjeld og pengekravsrett. Våre klienter trenger ofte veiledning om det skal foretas salg av fast eiendom hvis det for eksempel er mye gjeld etter avdøde.
Rettshjelpsentralen har hatt tilfeller der klienten mener det er usikkerhet om avdødes gjeld, og ønsker råd om hvorvidt det bør utstedes proklama. Dette er både viktig og nødvendig for klienten å få klarlagt, ettersom arvingene ved privat skifte blir personlige ansvarlige for gjeldspostene jf. arveloven §116.
Rettshjelpsentralen har også hatt saker der klienten har vært eller er under vergemål, og føler et sterkt behov for å bli orientert om skifteprosessen på lik linje med de andre arvingene i dødsboet. Et eksempel var en klient hvor tidligere verge ikke hadde informert klienten tilstrekkelig om arveoppgjøret ved offentlig skifte. Vergen hadde verken videreformidlet brev fra bobestyrer, eller gitt nødvendig dokumentasjon til klienten om formue og gjeld i dødsboet. I det tilfellet ble saken en representajsonssak og Rettshelpsentralen tok kontakt med både tingretten og bobestyrer for å innhente all dokumentasjon og videresendte dette til klienten.
Rettshjelpsentralen ser hvor takknemlige klientene er for å bli trodd og bli tatt på alvor i en arvetvist, samt hvor viktig det er å gi riktig veiledning til klientene fra starten av i et arveoppgjør. For å hjelpe klienter med sammensatte juridiske problemer i et arveoppgjør, kan bistand fra et gratis rettshjelpstiltak ha ekstra stor betydning for klienter med begrenset økonomi.
Hvilken skifteform skal velges – privat eller offentlig skifte?
Etter at arvingene har fått oversikt over avdødes formue og gjeld må de bestemme seg for hvordan dødsboet skal skiftes. De skifteformene Rettshjelpsentralen får flest henvendelser om er som nevnt om et dødsbo skal skiftes privat eller offentlig.
I tilfeller hvor klientene tar kontakt og forteller at arvingene er enige, anbefaler Rettshjelpsentralen at det foretas privat skifte, som normalt er den billigste og raskeste måten å gjennomføre skiftet på.
Rettshjelpsentralen erfarer likevel at i tilfeller hvor arvingene i utgangspunktet er enige om arveoppgjøret, trenger klientene praktiske så vel som juridiske råd for valg av skifteform. Et eksempel på dette var en klient som skulle foreta arveoppgjøret sammen med sin bror, og fikk beskjed om å underskrive skjemaet for Erklæring om privat skifte av dødsbo (Overtakelse av arv og gjeld) [2], uten nærmere informasjon. Rettshjelpsentralen gikk gjennom skjemaet sammen med klienten og informerte om privat skifte, samt fordeler sett opp mot at det foretas offentlig skifte.
Rettshjelpsentralen erfarer at selv med ny arvelov som oppstiller klare rettsregler for privat og offentlig skifte, er det ikke nødvendigvis arveloven klientene benytter seg av først for veiledning ved et dødsfall.
Tingretten har en veiledningsplikt og det finnes informasjon på deres nettsider om hva arvingene må gjøre etter et dødsfall og valg av skifteform. [3] [4]. Rettshjelpsentralen erfarer imidlertid at dette ikke alltid er tilstrekkelig for klientene. Det er mye informasjon å sette seg inn i på egenhånd, mange beslutninger som skal tas, skjemaer som skal fylles ut og frister som må overholdes. Eksempelvis har arvingene en frist på 60 dager fra dødsfallet til å melde fra til retten om hvorvidt de velger privat skifte. En av grunnene til at mange av våre klienter er usikre på om de skal velge privat skifte skyldes at dette medfører at de må påta seg gjeldsansvaret etter avdøde, og stå ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.
Ved spørsmål om valg av skifteform bistår Rettshjelpsentralen med rettighetsinformasjon, både med tanke på skifteprosessen og konsekvenser ved valg av privat eller offentlig skifte. Vi erfarer at det er lettere for klientene å velge skifteform når de får informasjon om fordeler og ulemper ved de to ulike skifteformene. Sakene må alltid vurderes konkret og det tas hensyn til hvor mye formue og gjeld dødsboet består av, og ikke minst hvordan dialogen mellom arvingene er.
Rettshjelpsentralen erfarer at spørsmålet om valg av skifteform særlig melder seg i tilfeller hvor det er høyt konfliktnivå mellom arvingene, og
klienten har mindre ressurser i forhold til den andre arvingen eller arvingene, som har sterkere økonomi og mulighet for advokatbistand.
I slike tilfeller føler klienten seg ekstra sårbar og får en følelse av å ikke kunne ta del i arveoppgjøret på lik linje som de andre grunnet sin begrensede økonomi. Dette kan for eksempel være klienter som er uføretrygdet, enslige eller for en periode er syke eller arbeidsløse.
Oppsummering av Rettshjelpsentralens erfaringer
Arvesaker kan ha stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte. På det personlig plan kan arvetvister være krevende å gå gjennom. Vi opplever at det for våre klienter er vanskelig å håndtere de juridiske utfordringene i et arveoppgjør, parallelt med sorg over tap av nærstående og i mange tilfeller mellommenneskelige konflikter med andre familiemedlemmer.
Veien frem til å få tildelt arv i et arveoppgjør kan ofte være lang. For mange av våre klienter handler arveoppgjøret om å hevde sin rett og kreve sin del av arven. Dersom klienten og arvingene velger privat skifte, er de i stor grad overlatt til seg selv med å gjennomføre arveoppgjøret. Dette kan være særlig utfordrende hvor det er ulike ressurser hos arvingene, og klienten har begrenset økonomi. Vedkommende er da i en sårbar livssituasjon og har vanskelig for å ta avgjørelser som får praktiske og juridiske konsekvenser. Selv med et lovverk som oppstiller klare rettsregler, og med tingrettens veiledningsplikt, kan gjennomføringen av arveoppgjøret bli vanskelig uten juridisk bistand.
Rettshjelpsentralen mener det er viktig å gjøre et så rettsteknisk rettsområde som arverett forståelig for folk. Som for eksempel ved å bruke et lett språk og informere klientene om konsekvensene på kort og lang sikt ved valget mellom privat og offentlig skifte.
Som et rettshjelpstiltak i Kirkens Bymisjon, er vi opptatt av å bedre rettssikkerheten til mennesker med begrenset økonomi og gi målgruppen tilgang til en tjeneste de ellers ikke ville hatt muligheten til å benytte seg av. Gjennom vår bistand til klienter ønsker vi å tilrettelegge for dialog mellom arvingene. For mange av våre klienter er det godt å komme i gang med arveoppgjøret og finne en effektiv måte å gjennomføre arveoppgjøret på. Særlig gjelder dette i saker med høyt konfliktnivå mellom arvingene.
Kirkens Bymisjons visjon om at alle skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg, blir særlig satt på spissen i arvesaker. Dette gjelder med tanke på hvordan klientene blir møtt og formidlingen av juridiske råd. Vi erfarer viktigheten av å ivareta klientene på en best mulig måte, både mellommenneskelig i en sorgprosess, og ved juridisk bistand som kan gi klientene motivasjon på veien videre i en arverettslig prosess.
[1] LOV-2019-06-14-21 Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)
[2] https://www.domstol.no/globalassets/da/skjema/arv-og-skifte/erklaring-om-privat-skifte-av-dodsbo.pdf
[3] https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/
[4] https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/hva-ma-arvinger-gjore-etter-et-dodsfall/