Skrevet av Ingrid Heggholmen Gåssand, medarbeider i Jussbuss.
Jussbuss erfarer at NAV fatter vedtak med materielle og prosessuelle feil, og skyver retteplikten over på søkerne. Det er mange kommuner som opplever høye søkertall på kommunalboliger. Ofte er det langt flere som har behov for et tak over hodet enn det er kommunalboliger tilgjengelig. NAVsenkeltvedtak får i disse situasjonene en enorm velferdsmessig betydning.
Forvaltningen skal fatte riktige vedtak. Det følger av forvaltningens utredning- og informasjonsplikt i forvaltningsloven (fvl.) § 17 at forvaltningen har ansvar for åsikre at saken er så godt opplyst som mulig før de fatter et vedtak. Enkeltvedtak skal være grunngitt, og forvaltningsloven stiller videre vilkår i §§ 24 og 25 for vedtakets begrunnelse.
Vedtak med uklart innhold
Jussbuss erfarer at vedtak om kommunale boliger ikke er tilstrekkelig begrunnet og består av «klipp og lim» fra andre saker og standardiserte maler. Vedtakene tar ikke konkret stilling til den enkelte søknaden og bærer preg av en masseproduksjon av avslag. Det er sterkt kritikkverdig at forvaltningen ikke vurderer de konkrete forholdene i søknadene og at det noen ganger nærmest er en automatikk å gi avslag.
Det er problematisk hvis mangelen på kommunalboliger går på bekostning av tilstrekkelig saksbehandling i den enkelte sak. For det første, vil en begrunnelse gjøre det mulig for de som berøres av et vedtak å forstå vedtaket, og vurdere om en klage er aktuelt. For det andre, kan begrunnelsesplikten virke bevisstgjørende for den som fatter vedtaket, og dermed kunne bidra til riktige vedtak. I tillegg kan gode begrunnelser bidra til enhetlig og konsekvent praksis. Jussbuss erfarer at NAV som refleks ber søkerne om å sende inn en skriftlig klage på vedtaket de har fått. I situasjoner hvor søkerne har fått vedtak som er ubegrunnet og nærmest uleselige, er det praktisk umulig for søkere å vite hvordan de skal forholde seg til vedtaket eller hvordan de kan gå fram for å klage.
NAV benytter ikke omgjøringsadgangen i fvl. § 35
Jussbuss erfarer i kontakt med NAV på vegne av våre klienter at vi blir oppfordret til å klage selv når de erkjenner at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil.
Et av hensynene bak omgjøringsadgangen i fvl. § 35 er at forvaltningen på en ressursbesparende måte kan tjene samme formål som klageinstituttet. Ved at NAV ikke benytter seg av omgjøringsadgangen, blir den enkelte søker selv ansvarlig for å kontrollere at vedtaket de får av forvaltningen er riktig. En slik skjevfordeling av byrden er i stridhensynene bak omgjøringsadgangen i fvl. § 35.
I en rapport fra SINTEF i 2017 ble det konkludert med at en stor andel av saker fra NAV kunne blitt avsluttet tidligere, og rapporten retter søkelys mot både rettssikkerheten til søkerne og ressursbruken til NAV. Sivilombudet konkluderte i 2022 at NAV har hatt lagt til grunn feil rettsanvendelse i beslutninger om ikke å omgjøre vedtak utenfor klagesaker, hvor NAV har anvendt en høyere terskel for omgjøring enn hva som følger av § 35. Vår erfaring er at denne uriktige anvendelsen av fvl. § 35 vedvarer.
I mangel på sanksjonsmuligheter blir den enkelte stående uten virkemidler overfor en motpart som skal sikre deres rettigheter og velferdsgoder. Mens slike brudd på forvaltningsloven ikke får konsekvenser for forvaltningen, står søkere igjen uten tak over hodet. Jussbuss etterlyser en praksisendring for å sikre at forvaltningslovens regler blir overholdt.