Tilbakekall av statsborgerskap må kunne foreldes

Skrevet av Erna Sofie Jøsendal, saksbehandler i Jussformidlingen


Både BA og TV2 har skrevet om Mohammad Al Abed som mistet statsborgerskapet sitt, og må betale tilbake alle trygdeytelsene han har mottatt gjennom over tretti år i Norge. Det er ikke første gang, og det blir trolig ikke siste. Jussformidlingen er av den oppfatning at tilbakekallelse av statsborgerskap må kunne foreldes.

Mohammed Al Abed fikk statsborgerskapet sitt tilbakekalt i år. Da følger det av folketrygdloven § 22-15 at Nav kan kreve tilbakebetalt trygdeytelsene han har mottatt. Hovedregel ved uaktsomme eller forsettlig fremsettelse av uriktige opplysninger overfor Nav, er at beløpet kreves tilbakebetalt i sin helhet – noen ganger med renter. Felles for tilbakebetalingskravet og tilbakekallelsen av statsborgerskapet er at de feilaktige opplysningene som vedtakene springer ut av, ligger svært langt tilbake i tid. Da burde de foreldes.

Foreldelse knytter seg normalt til pengekrav. Formålet med foreldelse kan sammenlignes med reglene om reklamasjon ved kjøp og salg. Dersom den ene parten venter for lenge og forholder seg passiv, mister han sin rett. Det samme burde gjelde for staten Norge i møte med personer som har oppholdt seg i landet over lang tid.

Det er mange land som opererer med foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap. I Tyskland kan for eksempel ikke statsborgerskap tilbakekalles dersom det ikke gjøres innen fem år etter at statsborgerskapet er innvilget. I Finland gjelder en foreldelsesfrist på fem år, mens andre land ikke åpner for å tilbakekalle statsborgerskap i det hele tatt. I Norge er tilbakekall en forvaltningsavgjørelse som tas av UDI i første instans, og deretter UNE. Problemet er at en forvaltningsavgjørelse ikke foreldes i Norge i dag. 

Dette fører til at UNE tilbakekaller en rekke statsborgerskap hvert år hvor botiden i Norge er på flere tiår. Saken til Mohammad Al Abed viser at det får enorme konsekvenser for den enkelte og hans eller hennes familie. 

Høyesterett (Arnfinn Bårdsen) uttalte allerede i 2015 at:

«Et norsk statsborgerskap er ikke bare en formalitet. […] Statsborgerskap utgjør, etter mitt syn, et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet, fra fødsel til død».  

Bårdsen er jurist, høyesterettsdommer og dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det er oppsiktsvekkende at Georg Magne Rønnevig (avdelingsleder i UNE) i en epost til TV2 uttaler at det er «tatt omsyn til både helsesituasjon og butid i forholdsmessigheitsvurderinga», i saken til Al Abed. En forholdsmessighetsvurdering viser seg å være et dårlig argument for å la være å innføre regler om foreldelse av tilbakekall. En lovfesting av forholdsmessighetsvurderingen i statsborgerloven av 2019, er ikke i nærheten av å være et like sterkt virkemiddel som foreldelse. Det var ikke godt nok den gang, og det er ikke godt nok i dag. Det er trist at Bårdsens uttalelse i Maria-dommen uthules på grunn av manglende gjennomføringsevne fra Stortingets side. 

Jussformidlingen mener Stortinget må lovfeste regler om foreldelse for tilbakekall av statsborgerskap. For det første er foreldelse et sterkt insentiv til å korte ned saksbehandlingstiden i UDI og UNE. For det andre unngår vi at UDI og UNE risikerer å bryte menneskerettighetene ved å sende personer ut av landet som er like norske som du og jeg. For det tredje unngår vi å sende millionregninger til syke mennesker som heller burde få en verdig alderdom i Norge.