Skrevet av Eyvind Sofienlund, tidligere saksbehandler i Jussformidlingen.
De siste årene har varehandelen på nett økt drastisk. Midt oppi dette finner vi budbilsjåførene, som lever i en vill vest av lovløshet som hører hjemme 200 år tilbake i tid.
-Men vi har jo lover som regulerer dette, tenker du kanskje. Og det er nettopp her problemet ligger. Den økende trenden er at budbilsjåfører oppfordres til å starte sitt eget enkeltmannsforetak. Dette har ført til at arbeidsgiverne ikke er underlagt arbeidsmiljøloven og andre regler som sikrer arbeidstakernes rettigheter og beskyttelse.
For å bøte på dette vedtok Stortinget 17. mars i år en presisering av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Målet er å utvide arbeidstakerbegrepet og vanskeliggjøre omgåelse av arbeidsgiveransvaret ved å kalle arbeidstakerforhold for oppdragsgiverforhold.
Det sentrale er at når budbilsjåfører starter et enkeltmannsforetak, blir de i praksis selvstendig næringsdrivende. Dette innebærer at de mister sentrale rettigheter andre arbeidstakere har, som rett til overtidsbetaling, sykepenger, feriepenger og pensjonsordninger. Det gjør budbilsjåførene sårbare og skaper dårlige arbeidsforhold. Flere mediehus har den siste tiden rapportert om budbilsjåfører som «jobber på slavekontrakt». Dette er en uholdbar situasjon som må endres.
Det er også vesentlig at denne praksisen gir arbeidsgiverne en stor fordel ved at de slipper å betale skatt og andre avgifter, som igjen gjør at de kan tilby billigere tjenester enn konkurrentene. En ytterligere konsekvens av dette er at samfunnet går glipp av store inntekter som kan brukes til å finansiere velferdstjenester eller infrastruktur.
Når lovendringen trer i kraft i januar 2024 defineres arbeidstaker som en som utfører arbeid for, og er underordnet, en annen. I vurderingen vil det være av betydning i hvilken grad vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Så lenge sjåføren opprettholder en viss grad av selvstendighet er de fremdeles å regne som oppdragstakere, med tilhørende tilnærmede ikke-eksisterende rettigheter overfor personen de kjører for. Lovteksten er dermed ikke til hinder for at budbilbransjen kan leie inn enkeltmannsforetak som oppdragstakere fremfor å ansette arbeidstakere. Og det er her problemet ligger. Underleverandøren står fritt til å leie inn sin egen underleverandør og de som til slutt ender opp med levere pakken, er enkeltmannsforetakene i bunnen av oppdragskjeden. Enkeltmannsforetakene har ikke forutsetninger for å vite hvor mye dårligere stilt de er som oppdragstaker contra arbeidstaker. Dette medfører at denne gruppen må bære vekten av bransjens underleverandørs-ukultur. Slik kan det ikke være.
Jussformidlingen ønsker lovendringen velkommen og mener det er et stort steg i riktig retning, men er likevel usikre på hvorvidt endringen er tilstrekkelig for å rydde opp i bransjens lovløse tilstander.
Vi i Jussformidlingen mener derfor at man trenger en streng og detaljert regulering av budbilbransjen som setter ytterligere begrensninger på aktørenes mulighet til å leie inn rettsløse oppdragstakere.