Skrevet av Ida Helland Iversen, medarbeider i Jussbuss.
Før sommeren ble endelig utredningen for førstelinjetjeneste levert til justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidsgruppen foreslår at det skal etableres en advokatordning for fangene i norske fengsler. En slik ordning kan bidra til å styrke rettssikkerheten til fangene og føre til en god tilbakeføring til samfunnet. Som en fange så godt sa en gang «Vi skal også bli gode naboer en dag».
Vi erfarer at det finnes et stort udekket rettshjelpsbehov hos fangebefolkningen i Norge. Under oppsøkende arbeid i fengsler møter vi flere fanger som møter opp på saksmottak for å småprate, uten at de har en konkret sak hvor de ønsker bistand. Under samtalen fremgår det ofte at fangene har flere saker de ikke var klar over selv. Som eksempel har vi møtt fanger som har fått vedtak om utelukkelse fra fellesskapet, som ikke er klar over at dette er vedtak man kan klage på.
Erfaringene samsvarer godt med en rettshjelpundersøkelse arbeidsgruppen viser til, som ble utført i Ullersmo fengsel i 2018.1 Ullersmoundersøkelsen viser at fangene hadde flere saker enn i alle tidligere rettshjelpsundersøkelser. En fjerdedel av fangenes saker var ikke-erkjente saker, altså saker de ikke visste om, og over 90 prosent av sakene ble vurdert å ha middels eller stor velferdsmessig betydning. Undersøkelsen konkluderer med at fangenes rettshjelpsbehov i liten grad dekkes av eksisterende rettshjelpstilbud.
Fangesammensetningen slik den er i dag øker også behovet for rettslig bistand. Flere av fangene har språkproblemer og behov for tolk for å forstå hva som står i vedtak som gjelder dem. En del innsatte vi møter har også lese- og skrivevansker, som gjør det vanskelig for dem å forstå vedtak og utforme en god klage. Frihetsberøvelsen innebærer også at disse gruppene har begrenset tilgang til hjelpemidler. Uten rettslig bistand blir de mest utsatte gruppene overlatt til seg selv for å hevde sine rettigheter.
Arbeidsgruppen har kommet med et estimat på 16 millioner kroner per år for å etablere en advokatordning i norske fengsler.2 Til sammenligning koster det staten omtrent 1,2 millioner kroner i året per innsatt i høysikkerhetsfengsler. En advokatordning kan bidra til å løse fangenes saker før løslatelse, slik at de står igjen som ressurssterke mennesker ved løslatelse. Å etablere en advokatordning i norske fengsler er derfor samfunnsøkonomisk gunstig og kan på lengre sikt bidra til besparelser for staten.
Fangebefolkningen er en utsatt gruppe, som har større behov for rettslig bistand enn befolkningen for øvrig. Prislappen for å tilby dem hjelpen de trenger er ikke stor. Vi som samfunn må bestemme oss for hvem vi vil møte ved løslatelse; den hardbarkede kriminelle eller den gode naboen.