Skrevet av: Maria Berget, medarbeider i Jussbuss

Den 1. januar 2022 ble lønnstyveri straffbart. Lønnstyveri betyr at en arbeidsgiver urettmessig gjør trekk i lønn eller ikke utbetaler lønn eller feriepenger som arbeidstakeren har krav på. Jussbuss har i etterkant av lovendringen erfart i vår saksbehandling at lovendringen ikke var mer enn et skremmeskudd for useriøse arbeidsgivere. Realiteten er at arbeidsgivere fortsatt utnytter for egen vinning at inndrivelsesprosessen er veldig komplisert og langvarig. Å gjøre lønnstyveri straffbart har derfor i seg selv ikke vært et kraftig nok virkemiddel for å få slutt på lønnstyveri. Det hjelper ikke at lønnstyveri er straffbart, når arbeidstakerne ikke forstår hvordan de kan ta rettslige skritt for å få pengene de har krav på. Arbeidstaker har heller ikke krav på gratis advokathjelp i denne prosessen slik dagens rettshjelpsordning er. 

Prosessen for å inndrive lønn er lang og krevende for en arbeidstaker. Kriminaliseringen av lønnstyveri gjorde ingenting med de økonomiske problemene som en arbeidstaker opplever når hen prøver å inndrive lønnen sin. I dag er et lønnskrav likestilt med et ordinært pengekrav og må derfor inndrives etter obligasjonsrettens regler om inndrivelse av pengekrav. Ikke bare er denne prosessen komplisert og full av frister som må overholdes, men arbeidstakeren har heller ikke krav på hjelp av en advokat. Allerede her bør det stilles spørsmål om rettssikkerheten til arbeidstakeren, som den svake parten i arbeidsforholdet. 

For de aller fleste av oss er lønnen på kontoen til avtalt tid hver måned. Forestill deg at sjefen din trekker deg ti tusen kroner i lønn fordi hen mener at du tidligere har fått for mye utbetalt. Du er sikker på at trekket er ulovlig, men du vet ikke hvordan du skal gå frem. Det er ikke nok å sende en SMS til sjefen. Prosessen starter med at du må kunne dokumentere ditt lønnskrav. Det er strengt tatt mulig å inndrive lønn uten dokumentasjon, men man kommer sjeldent langt med det. Neste steg er å sende et skriftlig påkrav etter tvistelovens regler. Det vil si et formelt brev til arbeidsgiver hvor du krever lønnen. Dersom arbeidsgiveren sier seg uenig i påkravet, må du klage arbeidsgiver inn til forliksrådet om du likevel vil forsøke å drive inn lønnen. Det er først når du får svar fra forliksrådet at du kan få et tvangsgrunnlag som du kan gi til namsfogden for å få lønnskravet ditt tvangsutbetalt. Dersom arbeidsgiveren din ikke har penger som kan tvangsinndrives av namsfogden, får du ingenting. Da må du starte en helt ny prosess. Du må slå arbeidsgiver konkurs. Synes du at dette hørtes pirkete og vanskelig ut? Det er du ikke alene om. Derfor mener vi i Jussbuss at arbeidstakere bør ha rett på gratis advokathjelp. I det minste bør inndrivelsesprosessen forenkles. 

Inndrivelsesprosessen kan ta flere måneder. Tenk deg at trekkene i lønnen din fortsetter i disse månedene. Du har ikke råd til å betale for hverken barnehage, bussbillett eller varm middag til familien. Det verste av alt er at du som arbeidstaker står helt alene i denne prosessen. Slik loven er i dag har ikke arbeidstakeren krav på hjelp av advokat. For de fleste – kanskje særlig for de i situasjoner som denne, blir privat advokathjelp fort for dyrt. Dette ender som regel med at arbeidstakeren ikke orker eller ikke har råd til å gjennomføre inndrivelsen. Jussbuss opplever et drøss av slike saker. Det er trist at de som kan og vil hjelpe disse arbeidstakerne gratis er studentdrevne retthjelpstiltak som allerede er sprengt i kapasitet. 

Det sier seg selv at en slik komplisert prosess er lett å utnytte seg av for en useriøs arbeidsgiver. Dette henger som regel sammen med en ugyldig arbeidskontrakt, timelister, lønnsslipper eller annen dokumentasjon som gjør det nærmest umulig å dokumentere et lønnskrav i utgangspunktet. Arbeidstakerne blir altså utnyttet på det groveste, og oppleves nesten plukket ut av de useriøse arbeidsgiverne. Det er ofte snakk om de svakeste i samfunnet, som ikke kjenner til norske lover og regler, er nye i arbeidslivet, har dårlig økonomi eller har språkvansker. Vi trenger en lov som kan beskytte arbeidstakerne. Kriminalisering av lønnstyveri var åpenbart ikke nok. 

Det er planlagt at det skal komme et forslag til ny rettshjelpslov våren 2023. Jussbuss er positive til at utvalget har foreslått at inndrivelse av lønnskrav skal dekkes av rettshjelpsordningen. Dette ville betydd at arbeidstakerne med dårligst økonomi vil ha krav på gratis advokathjelp i møte med lønnstyveri. Jussbuss krever nå at dette gjennomføres i lovforslaget. Det er på tide at dette tas på alvor. Det er latterlig at det skal være så vanskelig å inndrive den lønnen du har krav på.