Skrevet av Karoline Nordheim Otterdal, medarbeider i Jussbuss
På 17.mai feiret vi fellesskap og trygghet. Dette er en dag flere kjenner på en stolthet over å være norske borgere. I Norge gjøres det likevel forskjell på statsborgere – de som ble født norske, og de som har blitt norske ved søknad. Forskjellen er at sistnevnte kan bli fratatt sitt statsborgerskap.
Tilbakekall av statsborgerskap er kontroversielt og ble nylig kritisert av bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti Fawzi Warsame.[1] Jussbuss stiller seg bak kritikken, og mener det må innføres en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av statsborgerskap.
Statsborgerloven åpner for at utlendingsmyndighetene kan trekke tilbake noens statsborgerskap dersom søkeren har gitt uriktige opplysninger, eller unnlatt å gi opplysninger om forhold som hadde betydning for om statsborgerskap ville blitt gitt til dem eller ikke. Dette kan gjøres uavhengig av om vedkommende har vært norske statsborgere i 10, 20 eller 30 år. I noen tilfeller blir personen også utvist fra Norge, til tross for at de har etablert et liv her.
Adgangen utlendingsmyndighetene har til å tilbakekalle statsborgerskap har en integreringshemmende effekt. Alle som ikke er født med norsk statsborgerskap frarøves trygghet og følelsen av tilhørighet og identitet. Praksisen skaper et skille mellom personer som er født norske statsborgere, og personer som har ervervet det senere i livet. Innvilgelse av norsk statsborgerskap burde imidlertid være en tillitserklæring, også fra statens side.
Etter loven kan ikke statsborgerskap tilbakekalles dersom det vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor utlendingen selv eller deres nærmeste familie. I denne vurderingen skal søkerens tilknytning til riket tillegges vekt, men dette gjelder ikke tilknytning til Norge som er opparbeidet på uriktig grunnlag. Urimelige enkelttilfeller har vist at slik tilknytning også bør vektlegges, selv om det er tale om opprinnelig opphold på uriktig grunnlag. Eksempelvis tobarns-pappa Omar (38) som ble fratatt statsborgerskapet etter 14 år i Norge, og ble utvist til fra Stavanger til Jordan.[2] Jussbuss mener det bør kreves en helhetsvurdering hvor alle forhold i den konkrete saken kan vektlegges.
Det gjelder foreldelsesfrister i de aller fleste rettsområder i Norge. Selv straffeloven har en 25 års foreldelsesfrist når strafferammen er 21 år for det aktuelle lovbruddet. Det er bare de alvorligste forbrytelser som ikke kan foreldes, eksempelvis folkemord, krigsforbrytelser og terrorhandlinger. Det er vanskelig å se noen gode grunner for at saker etter statsborgerloven skal behandles strengere enn saker etter straffeloven.
Et viktig hensyn bak å innføre foreldelsesfrister i statsborgerskapssaker er å sikre riktige avgjørelser. Jo lenger tid som har gått fra man søkte om statsborgerskap, desto vanskeligere vil det være å fremlegge bevis for at opplysningene man ga den gang var riktige. Vitneuttalelser blir mindre pålitelige etter hvert som tiden går, og det blir vanskelig å innhente offisielle dokumenter fra opprinnelseslandet. Dette gjør seg særlig gjeldende dersom det kreves dokumentasjon fra et land hvor dokumenter er vanskelige å få tak i, og i tillegg har lav troverdighet. Slik ordningen er nå, risikerer man å frata norske borgere statsborgerskapet fordi de ikke kan bevise sin uskyld.
I Finland og Tyskland er det en 5-årig foreldelsesfrist for å kalle tilbake statsborgerskap som er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger. I Sverige tillater ikke myndighetene tilbakekall av statsborgerskap på dette grunnlaget i det hele tatt. Det er ingen gode grunner for at Norge skal legge seg på en strengere linje enn dette. [3]
I lys av nasjonaldagen er det på høy tid at regjeringspartiene ser at personer som har fått statsborgerskap, skal kunne slå seg til ro med at de er norske nok. Det må derfor innføres en frist for å tilbakekalle statsborgerskap.
[1] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/P4ewb0/det-er-paa-tide-med-en-foreldelsesfrist-for-asylsaker?fbclid=IwAR1sJOmkXtRNJTFMrQdvoarlAUEnaHjqpwW5ROfNzxwIW3kpOeqgMvYDS9A
[2] https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/omar-38-mistet-statsborgerskapet-etter-ti-ar-ap-apner-for-foreldelsesfrist/14543243/
[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/196e459b11ea4e948797649b1c3b811f/horingsnotat-domstolsbehandling-av-saker-om-tilbakekall-av-statsborgerskap.pdf