Skrevet av Ermal Veliqi, styremedlem i Rettspolitisk forening
Kommunal- og distriktsdepartementet foreslo tidligere i år store endringer i HTU-forskriften.1 Mens de aller fleste saker behandles i fullt utvalg (èn saksleder og to utvalgsmedlemmer), ble det foreslått å øke antall avgjørelser som kan behandles av saksleder alene. Det gjelder nesten alle saker med tvistesum opp til kr 150 000. Vi mener departementet med dette forslaget sender HTU rett mot isfjellet. Et synkende skip er uunngåelig.
Urealistisk verdigrense
Den foreslåtte verdigrensen er verken praktisk eller realistisk. Husleietvister handler sjeldent om verdier som overstiger et normalt depositumsbeløp, og det er vanskelig å se at verdigrensen er vurdert med noen realitetsbetraktninger i behold. Forslaget fremstår som en fullstendig kvelning av rettssikkerheten til fordel for utvalgets effektivitet.
For det er nettopp hensynet til effektivitet departementet gjennomgående peker på i høringen. Klart det er viktig – men dette kan ikke gå på bekostning av rettssikkerheten. At departementet i høringen velger å veie hensynet til rask saksbehandlingstid mot «hensynet til at et stort antall saker fortsatt skal behandles i fullt utvalg»2, er fullstendig feil. Effektivitet må veies opp mot hensynet til rettssikkerhet, herunder kontradiksjon, forsvarlighet, riktig resultat og tillit.
Behandling i HTU kan ikke sammenlignes med tingrettsbehandling
Som begrunnelse for en utvidet sakskompetanse viser departementet til hovedregelen i småkravsprossessen der retten settes med èn tingrettsdommer, og at «rettssikkerheten fortsatt vil ivaretas på en god måte» da behandlingen vil være «mer i tråd med den alminnelige domstolsbehandlingen i domstolene».3 Det er på ingen måte sammenlignbart.
Det er først og fremst de prosessuelle kravene til tingrettsbehandlingen som ivaretar rettssikkerheten – ikke hvorvidt en jurist er kompetent nok til å behandle saken. Saker i småkravsprosessen avgjøres først og fremst ved muntlig hovedforhandling og umiddelbar bevisføring. Der hensynet til kontradiksjon og bevisumiddelbarhet ikke finnes i HTUs skriftlige behandling av saker, er det svært få unntak for dommeren i tingretten av eget skjønn å bestemme en skriftlig behandling.
Samtidig er partene ved en tingrettsbehandling beskyttet mot fraværsavsigelser og saksbehandlingsfeil gjennom muligheten til å begjære oppfriskning og gjenåpning. Parter i HTU har i dag ingen andre rettsmidler enn å stevne saken til tingretten dersom det foreligger selv de mest grunnleggende saksbehandlingsfeil. Å redusere antall beslutningstakere vil kunne utgjøre en større risiko for slike saksbehandlingsfeil.
Risikoen ved å måtte ta saken til tingretten kan heller ikke undervurderes. Derfor er det normalt – og ofte forventet – at partene møter med prosessfullmektig, selv i småkravsprossesen. Når HTU først skal være et lavterskel tvisteløsningsorgan der advokatbistand i praksis ikke dekkes, vil det kunne svekke tilliten til utvalget at færre saker behandles i fullt utvalg. Særlig hva gjelder parter som ikke snakker norsk, som i dag i liten grad blir ivaretatt ved å verken ha krav på tolk eller oversetter i saken.
Antall beslutningstakere kan ha stor betydning for avgjørelsen
Sakskomplekset i en husleietvist bærer på både en rettslig og en bevismessig side, der bevisvurderingen ofte er det mest omtvistede punktet i en sak. Særlig siden partene ikke får fremlagt sakene sine muntlig, og HTU må foreta en skjønnsmessig vurdering basert på innsendt forklaring med dokumenter.
Saker om eksempelvis avtaletolkning, prisavslag eller erstatning avgjøres sjeldent på bakgrunn av rettsgrunnlaget alene. Det er den skjønnsmessige bevisvurderingen som ofte er avgjørende. Som med meddommerordningen, den tidligere juryordningen og forliksrådenes sammenssetting, er det ikke nødvendigvis dommerens juridiske kompetanse som blir utslagsgivende.
Et direkte utslag av denne betydningen kan vi se i avgjørelser der det foreligger dissens. Bare det siste året har HTU kommet med mange slike avgjørelser4. Her splitter utvalget seg i et flertall og et mindretall, i et stort spenn av forskjellige sakstyper. Det viser at uenigheter hva gjelder juss, faktum eller bevisvurdering ofte forekommer, selv blant dyktige jurister i fullt utvalg.
Vår konklusjon
Stryk forslaget.
Alternativt, dersom sakskompetansen skal økes, mener vi at partene i den enkelte sak bør kunne kreve at HTU settes i fullt utvalg.
Innlegget er basert på Rettspolitisk forenings høringssvar til høringen.
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-husleielovutvalget-effektivisering-av-saksbehandling-mv/id2989773/ ↩︎
- Høringsforslagets s. 6 ↩︎
- Høringsforslagets s. 6 ↩︎
- Se eksempelvis HTU-2021-4186, HTU-2022-31, HTU-2022-415, HTU-2022-1755, HTU-2022-3198, HTU-2022-3394 og HTU-2022-3767. ↩︎