Skrevet av Johanne Wigmostad, saksbehandler i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner
I dag er alle de rene kvinnefengslene sentralisert på Østlandet. Dette fører til at desto flere kvinner enn før soner langt unna familie, barn og andre pårørende. Vi mener det bør opprettes nye og små kvinneenheter i alle landsdelene. Særlig haster det å få på plass et forsvarlig soningstilbud for kvinner i Oslo-området.
Et grunnleggende prinsipp i norsk straffegjennomføringsrett er nærhetsprinsippet, som går ut på at den innsatte skal sone i nærheten av sitt hjem. Formålet er å legge rette for at den innsatte kan ha kontakt med venner og familie under soningen, noe som også anses som en svært viktig ledd i rehabiliteringen og tilbakeføringen av den innsatte.
Nærhetsprinsippet kommer til uttrykk i straffegjennomføringsloven § 11 hvor det står at «domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet». Det følger også av regel nummer 59 i Mandelareglene at “[p]risoners shall be allocated, to the extent possible, to prisons close to their homes or their places of social rehabilitation”.
Dette nærhetsprinsippet overholdes i liten grad ovenfor kvinnelige innsatte som kun har et fåtall fengsler de kan sone i. Bare det siste året er tilbudet blitt ytterligere redusert, og det ser ut til å fortsette. Det nordligste kvinnefengselet i Norge er for øyeblikket Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo, som nå er i en nedleggingsprosess. På bakgrunn av brannsikkerhet blir de innsatte i Bredtveit flyttet til andre soningsinstitusjoner. Det eneste kvinnefengselet med høysikkerhetsplasser vil da være Skien fengsel, som ligger nesten tre timer unna Oslo. Realiteten for mange innsatte er dermed at flere må sone lenger unna sine hjemsted – og langt fra sin familie og sitt nettverk.
I kjølvannet av krisen på Bredtveit kvinnefengsel i fjor vår, ble innsatte fra hele landet flyttet til Skien fengsel. JURK var blant dem som tidlig meldte bekymring for at dette brøt nærhetsprinsippet.1 Kriminalomsorgsdirektoratet lovet å iverksette kompenserende tiltak for brudd på nærhetsprinsippet. Etter hva JURK erfarer, ble ringetiden kun økt med ti minutter ekstra i uken – fra 30 til 40 minutter. Utover dette ble det ikke iverksatt noen kompenserende tiltak. Vi i JURK mener dette er uholdbart.
Les også:
– Like mye pensjonist selv om man er innsatt
– Advokatordning i norske fengsler fra 2025 – en etterlengtet ordning
– Når noen andre bestemmer over deg og du ikke kan klage
Vi erfarer at flere innsatte uttrykker at det viktigste under soningen er relasjoner. Nye relasjoner med andre innsatte er viktig for trivselen i fengselet, men spesielt er det uttalt at det å opprettholde allerede etablerte relasjoner, settes høyt. Når reiseveien for mange øker betydelig nå som kvinnene er flyttet, vil det påvirke hvem som kommer på besøk, og hyppigheten av besøkene.
I påvente av at det bygges flere enheter for kvinnesoning i landet, mener vi at det også må innføres en reisestøtteordning som gir innsatte krav på økonomisk støtte til kvinnelige innsattes familie og barn. Det følger av Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 og straffegjennomføringsloven § 3 at barn har rett til «samvær» med sin fengslede forelder, så lenge dette er til barnets beste. Når dette ikke kan ivaretas ved at mor soner nært sitt hjemsted, bør det som et minimumskrav være en reisestøtteordning som sikrer at mor og barn kan opprettholde jevnlig kontakt gjennom blant annet samvær.
Etter at vi har vært i kontakt med Skien fengsel, uttaler de at det er færre som kommer på besøk til fengselet nå, enn når mennene sonet der. Vi mener at man ikke kan utelukke at reisevei er en årsak til dette.
Det å opprette nye egnede kvinnenheter flere steder i landet er dyrt, men en nødvendig prioritering å ta for å sikre at kvinner får likeverdige og tilpassede soningsforhold. Det er også en samfunnsøkonomisk god prioritering på lengre sikt, fordi etablering av nye egnede soningsplasser vil bidra til bedre rehabilitering og kriminalitetsforebygging.