Skrevet av Kajsa Johansson Rø, saksbehandler i Jussformidlingen.
Tenk deg at du har jobbet og opptjent pensjon gjennom et langt yrkesliv. Du er endelig klar for en velfortjent pensjon. Men så, forandres alt. Du blir satt i fengsel, og du skal sone en fengselsstraff for de kriminelle handlingene du har begått. Ikke bare berøves friheten, men også din økonomiske situasjon vil bli totalt forandret. Dette er realiteten for innsatte pensjonister i Norge i dag.
Reglene er slik at personer som soner en fengselsstraff ikke har rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen har startet.1 Hvis man forsørger barn skal alderspensjon utbetales med 50 prosent.2 Lignende regler, som innebærer at innsattes utbetalinger stanses under soningen, finnes i de fleste av folketrygdlovens kapitler som gjelder utbetaling av stønader. Dermed er dette en av mange regler som gjør at de innsatte forskjellsbehandles. Selv om regelverket ivaretar viktige hensyn da man som innsatt har brutt fellesskapets regler, knytter det seg likevel betenkeligheter til disse reglene.
Reglene innebærer at hvis du er pensjonist når du blir innsatt, får du ikke utbetalt pensjonen for den tiden du soner din straff som betyr at de står på bar bakke når de slipper ut av fengsel. Utbetaling gjenopptas igjen når man blir løslatt, mens under soningen blir borte. Statistikk fra SSB viser at i aldersgruppen 60 år og oppover var det per 1 januar 2021 totalt 197 innsatte.3 Dette er dermed en aktuell problematikk for mange mennesker. Det er særlig tyngende for de som allerede er pensjonister når de blir innsatte og da ikke har noe å komme tilbake til når de blir løslatte. Pensjonsutbetaling er penger du allerede har opptjent gjennom arbeidslivet.
Denne ordningen er etter Jussformidlingens syn uheldig og urettferdig. En sentral tanke bak norsk straffegjennomføring er rehabilitering og å gjøre veien lettere tilbake til et vanlig liv etter endt soning. Slike pensjonsregler kan være et dårlig utgangspunkt for overgangen tilbake til samfunnet, som i utgangspunktet allerede er en krevende omstilling.
Les også
– Advokatordning i norske fengsler fra 2025 – en etterlengtet ordning
– Når noen andre bestemmer over deg og du ikke kan klage
– Hvor ble det av de menneskelige hensynene, Kriminalomsorgen?
Normalitetsprinsippet går ut på at straffen ikke skal være mer tyngende enn sikkerhetsmessige hensyn tilsier. I tillegg går prinsippet ut på at tilværelsen i fengsel, så langt som det er mulig, skal speile tilværelsen ellers i samfunnet.4 De nåværende reglene om innsattes pensjonsmuligheter kan vanskelig forenes med prinsippet om normalitet.
Jussformidlingen mener at man skal sone sin straff, da man har blitt dømt for å ha begått en straffbar handling. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke virker rimelig at staten skal utbetale ytelser til en som allerede får kost og losji dekket av staten.5 Likevel er ikke norsk straffegjennomføringsrett effektiv og kvalitetssikret hvis man blir gjeldsslave når man kommer ut av fengsel. Slik dobbelstraff er uheldig og får unødvendige konsekvenser. Jussformidlingen mener det må skje en endring for å sikre en god tilbakeføring til samfunnet!
Her må norske politikere og vår norske lovgiver på banen, fordi dette handler om menneskeverd og tilbakeføring til samfunnet.
- Ftrl. § 19-22 første ledd ↩︎
- Ftrl. § 19-22 første ledd andre punktum ↩︎
- 10530: Innsatte, etter type fengsling, alder og kjønn. Per 1. januar. Absolutte tall 2002 – 2021. Statistikkbanken (ssb.no) ↩︎
- Samlefil+retningslinjer+straffegjennomføringsoven.pdf + St.meld. nr. 37 (2007-2008) – regjeringen.no ↩︎
- Skriftlig spørsmål – stortinget.no ↩︎