Skrevet av: Maren Sundve og Elisabeth Høistad Bruce, saksbehandlere i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner)
Over halvparten av kvinnelige innsatte har vært utsatt for seksuelle overgrep, flesteparten av menn. Likevel har mange kvinner i fengsel kun tilgang på en mannlig fastlege og gynekolog. Det går på bekostning av kvinnenes helse. Vi mener det bør lovfestes et krav som sikrer kvinner tilgang på kvinnelig helsepersonell innenfor murene.
En rapport fra Likestillings og diskrimineringsombudet fra 2021 slår fast at kvinner har et særlig stort behov for helsetjenester under straffegjennomføringen.[1] Innsatte har dårligere fysisk og psykisk helse enn befolkningen ellers,[2] og nøkkelord er kroniske lidelser, depresjon, traumer, selvskading, posttraumatiske stresslidelser og rusproblemer.[3] Det er derfor viktig at de innsatte oppsøker helsepersonell for å få den hjelpen de trenger.
Personer under soning har lik rett på helsehjelp som resten av befolkningen, og det er kommunene som skal tilby helse- og omsorgstjenester for de innsatte.[4] En viktig forskjell er imidlertid at utenfor murene kan man selv velge om man ønsker en mannlig eller kvinnelig fastlege eller gynekolog. Innenfor murene er fangene prisgitt hvem kommunen sender som fengselslege.
Hele 60 % av kvinner i fengsel har opplevd seksuelle overgrep i barndommen og 40 % i voksen alder. For disse kvinnene vil det kunne være en stor utfordring å måtte ta opp helseplager eller gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, som å ta celleprøve, hos en mannlig lege. Jevnlige celleprøver kan likevel være avgjørende for liv og helse.
Innsatte kan be om å få legetime utenfor fengslet, men dette krever mye av noen som allerede er i en svært sårbar posisjon og gir ingen garantier for å få ønsket oppfylt. Vi ville aldri akseptert at en voldutsatt kvinne utenfor murene var tvunget til å oppsøke en mannlige lege selv om hun ikke ønsket. Vi burde heller ikke akseptere det innenfor murene.
Både FN og Sivilombudsmannen anbefaler at det skal legges til rette for at de kvinnelige innsatte skal ha tilgang på kvinnelig helsepersonell.[5] I landets største kvinnefengsel, Bredtveit fengsel, har det likevel i lengre tid kun vært en mannlig fengselslege. Flere kvinner under soning har fortalt JURK at de opplever dette som svært problematisk, og at de har helseplager de gjerne skulle snakket med en kvinne om.[6]
Klare anbefalinger fra tunge aktører er åpenbart ikke nok. For å bedre innsatte kvinners helse må også loven sette krav om at de kvinnelige innsatte selv skal kunne velge om de vil ha en kvinnelig eller mannlig lege. Ingen kvinner i Norge burde måtte stå i den situasjonen at de unnlater å ta opp viktige helseproblemer fordi de ikke tør oppsøke mannlig helsepersonell. Og selv om de ofte blir glemt, er også kvinner i fengsel, kvinner i Norge.
[1] Hellebust, Marion mfl. (2021), «Lengst inne i fengselet – kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp» s. 106..
[2] Helsedirektoratet, «Helse- og omsorgstjeneste til innsatte i fengselet. Veileder.» (2013/2016), s. 10-12.
[3] Hellebust, (2021), s. 148.
[4] Lov om kommunal helse- og omsorgstjeneste m.m. § 3-9.
[5] Sivilombudsmannen (2016), “KVINNER I FENGSEL – En temarapport om kvinners soningsforhold i Norge», s. 11
[6] JURK, «Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017», (2018), s. 56.