Skrevet av Helena Aanstad, jurist i Caritas og nestleder i Rettspolitisk forening.
I høst ble en arbeidsgiver for første gang i Norge dømt til betinget fengsel og erstatatningsansvar for å underbetale en ansatt. Det er et stort fremskritt i kampen mot arbeidskriminalitet, og gir håp om at flere arbeidsgivere vil bli straffet. Lønnstyveri ble kriminalisert i 2022, men hittil har arbeidsgivere sluppet unna i stor skala. Derfor er dommen mot en restauranteier som underbetalte en ansatt over lang tid, en viktig seier.1
Restauranteierens dom i tingretten
En kvinne som jobbet som servitør på en restaurant i Askim, jobbet seks timer hver dag mandag til lørdag, og fikk utbetalt 15 000 kroner i måneden frem til hun sluttet etter to år. I serveringsbransjen er lønnen allmenngjort. Det betyr at det ikke er lov å betale under minstelønnen som er fastsatt i tariffavtalen for bransjen. Dermed ble det enkelt for Oslo tingrett å konstatere at kvinnen fikk langt dårligere lønn enn det hun hadde krav på. Resturanteieren forklarte at han befant seg i en utfordrende økonomisk situasjon. Retten avviste dette som en gyldig unnskyldning. Den tiltalte restauranteieren tilsto alle forhold og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning å ha misligholdt plikt til å yte lønn og feriepenger, i tillegg til erstatningsansvar på rundt en kvart million kroner.
Tingretten brukte forarbeidene til den nye bestemmelsen i straffeloven § 395 som veiledning for straffeutmålingen, og mente det hadde grunner for seg å trekke en analogi til tyveritilfellene.2 Selv om lønnstyveri har sider ved seg som ikke direkte gjør seg gjeldende ved de mer ordinære tyverier, skal den nye bestemmelsen langt på vei ivareta de samme hensyn og interesser. Ved første øyekast synes det påfallende mildt med 30 dagers ubetinget fengsel for å systematisk underbetale en ansatt over to år.
Den lave straffeutmålingen i saken skyldes hovedsaklig at det meste av underbetalingen skjedde før bestemmelsen om lønnstyveri trådte i kraft. Dermed ble det straffbare forholdet begrenset til en underbetaling på kun 38 000 kroner. I tillegg ble arbeidsgiveren dømt for brudd på minstelønnsreglene, underslag av forskuddsskatten og brudd på skattebetalingsloven.
Dekker et lovtomt område
Den nye rettsavgjørelsen markerer en milepæl i kampen mot arbeidsutnyttelse. For det første sender den et tydelig signal om at myndighetene tar denne typen brudd på arbeidslivslovgivningen på alvor, og at det blir konsekvenser for de som bryter loven. For det andre viser den at de nye reglene om lønnstyveri dekker et tomrom mellom reglene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven på den ene siden, og strafferettslige regler om menneskehandel på den andre siden – det vi kaller gråsonen.
Det er nå flere saker på vei inn i rettssystemet. I januar må innehaveren av et transportfirma møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha stjålet til sammen 560 000 kroner fra 15 ansatte.3 Det blir spennende å følge rettsutviklingen. Ved å få større bevissthet om hva som anses som lønnstyveri, hvilke bevis som er nødvendig og hvilke straffer som kan forventes, håper vi å få en allmenpreventiv effekt som vil forebygge fremtidige lovbrudd.
Lønnstyveri må prioriteres av politiet
Noe av det viktigste med at vi nå har fått reglene om lønnstyveri i straffeloven, er nettopp signalet til politi- og påtalemyndighet om at denne typen saker må prioriteres. Derfor var det svært bekymringsfullt å lese NRK sin dokumentar og gransking av saker om lønnstyveri, som vitner om manglende ressurser og fravær av handlekraft.
Saken handlet om rumenske Silvia som reiste til Norge med sin åtte år gamle sønn og fikk jobb på en gård i Trønderlag. Hun ble ansatt i en 50 prosent stilling og skulle avlønnes deretter. Silvia fikk flere arbeidsoppgaver enn avtalt, og måtte jobbe åtte timer om dagen, mandag til lørdag og flere timer hver søndag. Hun fikk ikke én fridag før det var gått syv og en halv måned. I tillegg ble hun ble kraftig underbetalt. Arbeidstilsynet hadde også gjentatte ganger avdekket kritikkverdige forhold på gården.
Silvia tok saken til domstolene som et sivilt søkmål med pro bono bistand. Advokaten hadde nylig hjulpet flere ansatte med et felles søksmål mot arbeidsgiveren av samme grunner. Retten slo fast at gårdseieren skyldte Silvia 70 000 kroner etter reglene i allmengjøringsloven. Arbeidsgiveren ble samtidig anmeldt for lønnstyveri. Etter rettssaken sendte advokaten all informasjon og bevismateriale til politiet. Likevel ble saken henlagt uten etterforskning av straffbare forhold.
Økende antall saker om lønnstyveri
Juristene i Caritas fikk inn rekordmange saker om lønnstyveri i 2023. Det er arbeidstakere som Sivlia, som opplever kraftig underbetaling, uteblitte feriepenger og overtidstillegg. De pålegges å jobbe i ubetalte pauser og blir instruert til å være tilgjengelig uten å få betalt for tiden de står til disposisjon for arbeidsgiver.
Vi opplever også arbeidsgivere som spekulerer i å holde tilbake lønnsutbetalinger, slik at utenlandske ansatte ikke klarer seg økonomisk og må reise tilbake til hjemlandet. Derfra blir det vanskelig å stille arbeidsgiveren til ansvar. Det er også ofte at arbeidsgivere slår seg selv konkurs for å unngå å betale sine forpliktelser. Videre ser vi stadig flere kreative løsninger, som arbeidsgivere som forlanger “payback” ved å utbetale tariff-festet eller allmenngjort lønn og deretter forlanger at deler av lønnen blir tilbakebetalt.
Nå håper vi at flere av disse sakene blir straffeforfulgt.
Les også
– En utvidet lønnsgarantiordning for et utvidet arbeidstakervern
– Når lønnstyveri rammer deg – står du helt alene
– Et utilgjengelig regelverk tillater lønnstyveri
Gjenstår flere utfordringer
Selv om den første dommen om lønnstyveri er en milepæl, gjenstår mange utfordringer. Kriminalisering løser ikke problemet alene. NRK sin gransking viser at 90 prosent av alle ferdige lønnstyveri-saker ble henlagt. Da Silvia anmeldte sjefen sin, ville ikke politiet engang etterforske saken. Dette til tross for at alle bevis lå på bordet.
Regjeringen har vært tydelig på at arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et prioritert område, men for at den nye lovgivningen om lønnstyveri skal bli mer effektiv, må vi jobbe for et mer samlet og helhetlig perspektiv. Arbeidslivskriminalitet må prioriteres på lik linje som annen kriminalitet, med anmeldelse og etterforskning av straffbare forhold. For at dette skal bli en realitet må det langt flere ressurser til – både til politidistriktene, Arbeidstilsynet og A-krimsentrene. Det er også viktig at administrative bøter ikke blir en hvilepute for politiet.
Regjeringen må også sørge for et tettere samarbeid mellom myndighetene og hjelpeapparet rundt. Ikke-statlige aktører er tett på ofrene for arbeidskriminalitet og har en helt sentral rolle i å avdekke og hjelpe de som utnyttes. Likevel er det eksisterende hjelpetilbudet til de som utnyttes, underfinansiert og kapasiteten sprengt. Saker om lønnstyveri er heller ikke dekket i ordningen for fri rettshjelp. Dette må endres i ny rettshjelplov. Tilgang til advokathjelp er en forutsetning for at en forsterket strafferettslig oppfølging mot arbeidslivskriminalitet skal bli en realitet. Ikke minst må lønnsindrivelsesprosessen bli lettere og arbeidstilsynet må få større mandat og tilgang til A-ordningen, hvor lønn og skatt blir innrapportert. Det vil gjøre det lettere å avsløre falske lønnsslipper og annen falsk dokumentasjon, og skaffe bevis i saker om lønnstyveri.
Store samfunnskostnader
Lønnstyveri får store konsekvenser for den som rammes, men også for samfunnet. For den enkelte kan det bety at man mister kilden sin til livsopphold og retten til velferdsytelser. Da står man helt uten midler til å kjempe om å få lønnen sin fra useriøse arbeidsgivere. For samfunnet, er konsekvensen at virksomheter som underbetaler de ansatte og går med overskudd som følge av reduserte driftskostnader, utkonkurrerer lovlydige arbeidsgivere. Spekulasjon i å slå bedrifter konkurs overfører også lønnsbyrden fra arbeidsgiver til NAV/skattebetalerne. Arbeidslivskriminalitet som dette påfører samfunnet et tap på opp mot mange milliarder kroner hvert år.4