Skrevet av Anne Marie Torbjørnsdal, medarbeider i Jussbuss.
Kriminaliseringen gir ikke et tilstrekkelig vern mot lønnstyveri
Lønnstyveri ble kriminalisert i januar 2022. Høsten 2023 falt den første, og til nå eneste dommen om lønnstyveri. Samtidig blir Jussbuss og andre rettshjelptiltak kontaktet ukentlig av arbeidstakere som ikke har fått utbetalt lønn, feriepenger eller overtidsbetalt. Hittil i 2023 har Jussbuss alene behandlet 234 saker om lønn og overtidsbetaling. Majoriteten av disse dreier seg om lønnstyveri.
Lønnstyveri innebærer at arbeidsgiver trekker i, eller ikke utbetaler lønn, feriepenger, overtidstillegg eller annen type lønn som du har krav på. For mange arbeidstakere, og særlig utenlandske, oppstår det store utfordringer når de blir utsatt for et lønnstyveri.
Ingen store realitetsendringer etter kriminaliseringen
Kriminalisering og domfelling på området var et viktig steg i riktig retning, og vil forhåpentligvis fortsatt ha en viss preventiv effekt. Likevel tilsier antall domfellelser på området (én per d.d.) at kriminaliseringen ikke har medført de store realitetsendringer som var forespeilet.
Selv om man kan anmelde arbeidsgiver til politiet, har ikke politiet kapasitet til å etterforske alle sakene En eventuell etterforskning tar også svært lang tid. Da står arbeidstaker alene i prosessen med å inndrive sin egen lønn. De færreste arbeidstakere er kjent med hva pengeinnkrevingsprosessen innebærer. For de som i tillegg har regninger og lån de må betjene, blir prosessen svært belastende.
Les også
– Vill vest i varebilbransjen
– Når lønnstyveri rammer deg – står du helt alene
– Et utilgjengelig regelverk tillater lønnstyveri
En utvidet lønnsgarantiordning
I tillegg til at kriminalisering tilsynelatende ikke har fått bukt med lønnstyveri-problemet, må altså arbeidstakere selv kreve inn lønnen sin. Arbeidstakers vern mot lønnstyveri må derfor styrkes på en annen måte. En løsning kan være å utvide den allerede eksisterende lønnsgarantiordningen.
Den statlige lønnsgarantiordningen vi har i dag dekker kun de tilfeller der arbeidsgiver mangler betalingsevne ved for eksempel konkurs. Dersom en arbeidstaker ikke får utbetalt lønn fordi arbeidsgiver mangler betalingsvilje, dekkes man ikke av lønnsgarantiordningen. Disse lønnskravene likestilles med ordinære pengekrav, og arbeidstaker må selv tvangsinndrive kravet. En slik tvangsinndrivelsesprosess er både komplisert og tidkrevende. Med dagens ordning har den alminnelige arbeidstaker hverken ressurser, tid eller kompetanse til å drive inn lønn som urettmessig blir tilbakeholdt av arbeidsgiver.
Dagens ordning kan utvides slik at staten overtar åpenbare lønnskrav og deretter blir kreditor overfor arbeidsgivere i saker om lønnstyveri. Et åpenbart lønnskrav er lønnskrav som er enkle å regne seg frem til, eller som på annen måte er godt dokumentert, for eksempel gjennom lønnsslipper. Feriepenger er et typisk eksempel på et åpenbart lønnskrav.
En utvidet lønnsgarantiordning for en større preventiv effekt
Å utvide lønnsgarantiordningen vil sikre at arbeidstakere får lønnen sin raskere utbetalt enn hvis de må kreve den inn selv. Samtidig kan en slik utvidet lønnsgarantiordning der staten blir kreditor ha en sterkere preventiv effekt mot lønnstyveri enn kriminalisering alene. Det er et sterkere insentiv for å betale riktig lønn hvis arbeidsgiver vet at de får staten på nakken ved å urettmessig holde tilbake lønn.
Eksempler på andre saker der staten i dag er kreditor, er voldsoffererstatning og utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Lønn er den grunnleggende motytelsen for arbeidskraften man har ytet, og denne må derfor nyte samme vern i norsk arbeidsliv. Jussbuss kommer derfor til å være en pådriver for innføring av en statlig lønnsgarantiordning som sikrer mennesker deres viktigste inntektskilde.