Skrevet av Thea Marie Myhrer og Tuva Mathilde Jacobsen, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.
JURK blir kontaktet nærmest ukentlig av kvinner som har blitt utsatt for diskriminering eller seksuell trakassering av arbeidsgiver, kollega eller andre. Det er dessverre et stadig aktuelt tema. Typiske tilfeller er at gravide kvinner blir oppsagt snarlig etter å ha fortalt arbeidsgiver om graviditeten, eller at kvinnelige ansatte opplever å ikke bli tatt seriøst når de varsler om seksuell trakassering på arbeidsplassen. De færreste av våre klienter har råd til å ta en sak til domstolen. Den eneste tilgjengelige løsningen er derfor å klage saken inn til Diskrimineringsnemnda.
JURK bistår klienter gjennom klageprosessen i nemnda, og vi ser et stort behov for hjelp i disse sakene. Vi erfarer at risikoen for å bli idømt sanksjoner i nemnda er såpass lave, at prosessen sjeldent har en avskrekkende effekt på innklagede.
Hva er diskrimineringsnemnda?
Nemnda er et domstolslignende forvaltningsorgan som kan behandle klagesaker om diskriminering, seksuell trakassering, annen trakassering eller gjengjeldelse. Behandling i nemnda er gratis og skjer hovedsakelig skriftlig. Det er ikke pålagt å bruke advokat, altså kan partene representere seg selv.
Begrensninger i nemndas håndhevingskompetanse
Domstolene kan tilkjenne oppreisning og erstatning som kompensasjon til de som har blitt utsatt for diskriminering eller seksuell trakassering. Dessverre er nemndas mulighet til å gjøre dette begrenset på flere måter.
Nemnda kan bare tilkjenne oppreisning for saker som har skjedd i arbeidsforhold. Blir du utsatt for seksuell trakassering/diskriminering på skolen, trening eller utestedet for eksempel, må du gå til anskaffelse av advokat og ta ut søksmål for å få tilkjent oppreisning. Diskrimineringsvernet er sektorovergripende, men det er dessverre ikke nemndas kompetanse til å tilkjenne oppreisning.
I tillegg kan nemnda kun pålegge “arbeidsgivere” å betale oppreisning. Fysiske personer kan altså ikke ilegges oppreisningsansvar. Dersom du blir seksuelt trakassert av en kollega eller en kunde mens du er på jobb vil du ikke kunne få tilkjent oppreisning, med mindre de kan identifiseres med arbeidsgiveren din. At myndigheten er begrenset til “arbeidsgivere” innebærer også at muligheten til å få tilkjent oppreisning faller bort dersom arbeidsgiver som har diskriminert/trakassert deg går konkurs.1
Også nemndas myndighet til å treffe vedtak om erstatning er begrenset. Nemnda kan kun treffe vedtak om erstatning der innklagede ikke gjør gjeldende annet enn “åpenbart uholdbare” innsigelser. Som eksempel på en åpenbart uholdbar innsigelse regnes manglende betalingsevne eller vilje. Altså er muligheten til å få tilkjent erstatning i realiteten begrenset til enkle saksforhold.2 Dessverre er diskrimineringssaker sjeldent enkle.
Les også:
– NAV-systemet fratar kvinner retten til trygdeytelser
– Innsatte kvinner må få tilgang på kvinnelig helsepersonell
– Diskrimineringsnemnda – et strålende tilbud, men fungerer det?
Lite avskrekkende effekt
Etter likestillingsdirektivene i EU-retten skal medlemslandene påse at sanksjonering for brudd på nasjonal diskrimineringsrett som er vedtatt i henhold til direktivet, skal virke effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha en avskrekkende virkning. I tillegg skal sanksjoneringen omfatte en utbetaling av erstatning til offeret.3
Diskrimineringssaker er ikke inkludert i fri rettshjelpsordningen. Diskrimineringsnemnda er dermed den eneste reelle muligheten våre klienter har til å få håndhevet sin rett. JURK erfarer likevel at de personlige konsekvensene diskrimineringen har hatt for klientene våre, sjeldent reflekteres i sluttresultatet fra prosessen i nemnda. Klienter som har mistet jobben som følge av diskriminering, kan etter en flere år lang prosess sitte igjen med kun et vedtak fra nemnda som konstaterer at de har blitt diskriminert. Det er vanskelig å se at dette vedtaket har den avskrekkende effekten sanksjonering burde ha, når innklagede ikke får noen konsekvenser av lovbruddet.
Uten at overtredelser sanksjoneres, er diskrimineringsvernet illusorisk.
- Prop. 80 L (2016-2017) s. 89 ↩︎
- Prop. 80 L (2016-2017) kap 3 til § 12 første avsnitt ↩︎
- Likestillingsdirektivet artikkel 25 ↩︎